Den vakre stranden Las Penitas ligger ca 30 minutter unna universitetet og bostedene i byen. Hit kan du ta med bøkene for å lese eller kollokviere i skyggen av palmene, og fylle pausene med surfing, strandakrobatikk og jogging i den våte sanden, eller kanskje bare med å jobbe litt med brunfarven mens man tar igjen litt etterlengtet søvn.
I dag tenkte jeg vi skulle bli litt bedre kjent med ”den gjennomsnittlige” kulturstudenten, og få innblikk i både studiehverdag og fritid her i Leon.
Magnus (20) om å få seg venner
Magnus Westbye kommer fra Asker, som han selv beskriver som trolig den mest barnevennlige avkroken Østlandet har å by på. ”Her løp jeg stort sett rundt og lekte i alle de godt polstra klatrestativene sammen med kameratene mine. Som det episenteret det er for gode verdier, var det idrett jeg dreiv med fra jeg hadde muligheten til å begynne, helt frem til jeg ikke lenger hadde mulighet til å fortsette. Når jeg kom meg litt oppover i tenåra ble en lidenskap for ishockey gradvis bytta ut med glede i bøker og musikk. Da jeg avslutta videregående tok jeg bussen tre timer vestover, og gikk av i Seljord. Her gikk jeg på folkehøyskole, hvor vi paraglidet, og var høyt og lavt i fjellene med bruk av diverse hjelpemidler, enten det var ski, truger, sykler eller de gode gamle støvla. Et knallår var et i hvert fall, som et år på en folkehøyskole jo har en tendens til å være.”
I løpet av fjoråret funderte Magnus fryktelig på hva han skulle ta seg til, men han beskriver det at han endte opp her i mellomamerika som en ren tilfeldighet. ”Å få utforska en et land så fjernt, som man vel skal innrømme at man knapt visste hvor lå, gjennom å få studert språket har vist seg å være et veldig ålreit konsept. Å bo her, har vist seg å være en varm kombinasjon av folkehøyskole og videregående. Å få venner blant de andre norske studentene går som smurt. Man bor tett på hverandre, er sammen hver eneste dag, og opplever så mye nytt sammen, at bånda som knyttes, de knyttes fort og godt. Det er klart man er litt engstelig før man skal fly til andre siden av verden aleine, men vi var som et kollektiv alle nervøse, så å komme i prat og bli kjent og inkludert kan ikke ha tatt mer enn en drøy halvtime før vi var i full gang. Det er klart at kulturforskjellen kommer til syne når man ute på gata jobber seg innpå de lokale for å få øvd litt spansk på ordentlig. Det skal sies at det nicaraguanske folket virkelig er et av tålmodighet. De lar oss prøve (og feile mye) til man til slutt kommer til en slags enighet. Folket her er et engasjert og lidenskapelig, og å komme å prat med dem er sjeldent et problem, enten det er på supermarkedet, stranda eller på en bar.”
Kathrine (24) om å bo i Leon
Kathrine Adelheid Jørgensen fra Bergen har nettopp fullført tre år med studier i økonomi- og jus i København, med viktigste læring at hun ønsker å ta livet i en helt annen retning enn den kommersielle forretningsverden hun selv følte hun var i kollisjonskurs med. ”Min drøm er å jobbe med å gjøre verden til et bedre sted: jeg vil lære det jeg kan om menneskerettigheter og utvikling i U-land.”
Tankeprosessen jeg gjennomgikk før jeg kom hit fant sted i Asia. For hva gjør man egentlig når alle ens studievenner fortsetter på master, mens man selv vil bryte ut? Mitt svar er og var å reise. Her gjør jeg akkurat det jeg alltid drømte om å gjøre – og undrer meg over hvorfor jeg ikke gjorde nøyaktig dette før: jeg “lever i” den unike muligheten til å få en annen kultur under huden, og kommer litt tettere på å forstå hvordan ting egentlig henger sammen i denne delen av verden, som er så lik og ulik vår egen. Jeg får “reise dypere”, oppleve rå varme og medmenneskelighet av Nicaraguanerne.
Nicaraguanerne som står meg nærmest er “far” Roger, “mor” Sonja og “lillebror” Pedro. Mitt bosted her i León er nemlig Hostel Monkey Republic, som jeg deler med ca. 30 andre studenter fra Kulturstudier. Inkludert Roger og Sonja (som gjør en fantastisk jobb med å holde orden på meg og mine medstudenter) bor det under samme tak hele 4 forskjellige nasjonaliteter. Vi er en god gruppe av forskjellige personligheter som skiller oss fra hverandre ved at vi snakker forskjellige dialekter, er forskjellige aldere og har utdannelsesbakgrunner som spriker så mye at vi blant annet kan skryte på oss å tilby minst én: håndverker, ingeniør, markedsfører, jurist, økonom, spesialpedagog og sist men ikke minst en god samling ressurssterke førstegangsstudenter som nettopp har fullført videregående.
Det er naturligvis en god kombinasjon av både A- og B- mennesker her, og det blir kanskje mest synlig når frokosten serveres mellom kl. 06:30 og 07:30. Noen ringer på døren på vei hjem fra morgenøkten på treningssenteret, mens andre ruller ut av sengen med søvn i øynene – alle er likevel takknemlige for at de dyktige kokkene på kjøkkenet steller i stand god og variert frokost. Kl. 12 er gleden like stor, når kjøkkenet serverer lunsj til alle de over 50 studentene. Både oss på Monkey, de 13 studentene på Casa Blanca (kulturstudiers andre hostel) og studentene som bor i leiligheter eller med familier samles rundt bordene og samler energi til ettermiddagstimene.
På både Monkey og Casa Blanca bor de fleste på 3- mannsrom, et par på dobbeltrom og noen på enkeltrom. Fellesarealene våre er store, så de fleste foretrekker å slappe av i de mange hengekøyene, lese på studierommet eller spille biljard. Lysene slukkes kl. 22 – og det blir tydelig at språklæring og kulturelle inntrykk gjør sitt med oss, da er det nemlig helt stille og alle gjør seg klare for en ny dag med mye læring.
Christine (19) om skolehverdagen i Leon
Christine Høyem fra Trondheim valgte, tøff som hun er, å reise rett fra avgangseksamener og russetid og sommerferie hele veien til Nicaragua for å lære seg spansk.
Studiehverdagen med Kulturstudier er veldig annerledes enn den jeg er vant med hjemme! I utgangspunktet har vi skole fra 8-17 hver dag, men med noen hull innimellom, hvor det forventes at vi gjør lekser. Vi har tre forskjellige spanskfag; i Redaccion skal vi øve på skriving, i Conferencia ligger hovedfokuset på grammatikken og i Grupo er vi grupper på 5 stykker hvor vi virkelig får praktisert spansken vår muntlig. Disse gruppene ble vi plassert i etter nivå, slik at det er lettere for alle å være aktive og få pratet. Vi skal ha eksamen i alle de tre spanskfagene i slutten av semesteret, og lærerne forsøker å legge opp undervisningen slik at vi blir best mulig forberedt til disse. Noe som er annerledes enn på universitetet i Norge er at vi får lekser hver time. Disse er ofte nødvendig å gjøre for å klare å følge med på undervisningen i neste time. Dette er en fin måte å jobbe jevnt gjennom hele semesteret.
I latinamerikastudier har vi seminarer og forelesninger. I dette faget er vi fordelt i tre seminargrupper der vi diskuterer forrige forelesning og snakker om aktuelle temaer. Dette faget er et nokså tungt lesefag, og vi har mange artikler å lese, for å gjøre det lettere å komme gjennom pensumbunken holder et par-tre studenter presentasjon om ukens artikler i seminargruppene. På denne måten samarbeider vi om lesingen. I latinamerikastudier har vi hjemmeeksamen, og vi har fått stor frihet til å velge tema, slik at vi virkelig kan dykke ned i noe vi selv synes er spennende.
Christine sier selv hun er godt fornøyd med å studere i Latinamerika, tross fulle timeplaner og mye lekser.
Helle (25) om fritiden i Leon
Helle Maarud Andersen fra Trondheim har akkurat fullført mastergrad i byggingeniør ved Universitetet i Stavanger. Hun følte seg imidlertid ikke helt klar for voksenlivet og jobbsøking, og ettersom hun alltid har vært fascinert av det spanske språket og ikke minst av den sentral-amerikanske kulturen bestemte hun seg for å reise til Nicaragua.
”Her kunne jeg lære spansk, mer om latin-amerikansk kultur og i tillegg fantes de strender med muligheter for surfing. Etter ankomsten i Nicaragua og León har jeg ikke angret et sekund på valget ved å studere her. Vi har nå vært her i 8 uker og tiden har nesten løpt fra oss. Mye av dagene går selvfølgelig med til undervisning og studier, men det er fortsatt masse av tid til å gjøre andre ting. Den første uken her nede startet jeg på salsakurs med flere andre fra studiet. Vi får undervisning ved det lokale kultursenteret hvor en gjeng med flinke dansere prøver å lære oss rytmeløse skandinavere noen salsatrinn. Det er ikke noe problem å fylle opp dagene her i León. Ukene går med på dansing, fotball, filmkveld eller bare avslapping på Monkey med for eksempel en runde biljard. I helgene kan man utforske hva resten av landet har å by på eller man kan henge på strandhuset og øve seg på å surfe. Ikke mye tid til å kjede seg her med andre ord. Til alle reiselystne og nysgjerrige sjeler anbefaler jeg absolutt Nicaragua og León som bosted for noen måneder. ”