Rikke fikk bursdagsgave av damene i resepsjonen:

I går morgest dro vi avgårde hele gjengen til Cham Island, en øde øy utenfor Hoi An. Vi måtte først kjøre buss et stykke, og etterpå ta båt litt over en time. Alle lå på taket og solte seg hele turen, og noen ble veldig sjøsyke av alle bølgene(blant annet begge oss to).

Da vi kom frem til Cham Island var det snorkling som sto på første punkt. Alle fikk utdelt svømmebriller(ikke dykkemaske og snorkel, som vi ble litt skuffa over) i knæsj-farger og hoppa ut i vannet fra båten. Det var veldig slitsomt å prøve å se på det som var under vann fordi vi hele tiden måtte opp og puste eller tømme vann ut av svømmebrillene. Det lille vi så var noen kjedelige, triste, gråbrune koraller og sand og et par små fisker. Halvparten svømte rett inn på land og la seg på stranda og venta på at alle skulle bli ferdige å snorkle. Etterpå svømte vi tilbake til båten og kjørte videre til stranda vi skulle bo på.

Øya ligna nesten litt på øya i Lost. Utrolig fin sandstrand og jungel og fjell bak oss. Det første vi gjorde var å spise lunsj(hvor vi spiste blekksprut). Alle va utrolig sultne. Charlotte fant enda en spennende Vietnam-brus hun ville prøve(man er jo nødt til å prøve litt nye ting!) Mirinda Sarsi.. Ble like skuffa denne gangen også. Den smakte som en blanding av søt-lakris og tyrkisk pepper.

Etterpå lå vi litt på stranda og spilte volleyball og så på solnedgangen. Charlotte kjøpte også en liten bursdagsgave til Rikke:

Seinere ble det festmiddag, quiz og karaoke. Det var mange ivrige sangere, noen kanskje litt for ivrige og holdt på til langt på natt. Rikke og Marianne(som begge hadde bursdag) fikk hver sin bursdagskake og sang.

I morgest våkna vi i et steikende varmt telt og heiv oss mot glidelåsen for å få luft. Fant dessverre ut at temperaturen utenfor teltet ikke var særlig mye lavere enn inni, og det endte med at vi søkte ly i skyggen hele morgenen. Etter lunsj henta båten oss og vi dro innom en landsby, før vi kjørte hjem.

– Rikke og Charlotte –