Selv om på ingen måte føler oss som turister her i Pondicherry, føler vi noen ganger at det finnes sider av denne byen vi enda ikke har sett. Siden vi bare har vært her i tre uker, kan nok dette stemme bra. Carina, som jeg bor med, er spesielt opptatt av dette, og bestemte derfor at lørdag skulle være turistdagen vår. Siden Carina er høyere (og sikkert sterkere) enn oss, gjorde vi som hun sa, og på lørdag tok vi sydenbrillene på. Etter å ha spist frunsj på pannekakestedet vårt (fordi vi ville starte i et kjent miljø – som tilfeldigvis hadde pannekaker), slang vi kameraet rundt halsen, trakk tennissokkene oppover leggene og la i vei.

Vi startet med å ta en auto opp til Botanisk Hage, for å se hva slags spennende botanikk de kunne by på. Vi har lagt merke til at India er et frodig land, og forventet derfor å se store trær, livlige apekatter og eksotiske blomster. Det ble ikke akkurat sånn. Det kunne se ut som om hagen hadde tatt en slags pause for våren. Trærne var stort sett slappe, og apekattene hadde reist på ferie. Det eneste vi så, var slitne indere som malte skilt, sparket litt i ugresset eller bare vimset rundt. Mye likt resten av byen, med andre ord. Siden vi aldri fant noe akvarium eller noen syngende fontene, var vi alt i alt ganske skuffede over besøket i botanisk hage. Heldigvis lot vi ikke dette påvirke oss, og var like blide da vi gikk ut som da vi kom inn (spesielt Carina).

Etter å ha sett hva slags gleder vi kunne få utendørs, bestemte vi oss for å prøve noe under tak, og endte derfor opp på Pondicherry Museum. Etter å ha betalt hele to rupees (en nokså stiv pris, spør du meg), ble vi presentert for to etasjer med stein, gudestatuer og gamle møbler. Et ganske typisk museum, med andre ord, men det var likevel noe som skilte dette fra de andre museene vi har besøkt. For mens utstillingene på andre museer er omtenksomt oppsatt, og godt vedlikeholdt, så ikke dette ut til å være tilfellet her. Man skulle nesten tro at de bare hadde raska sammen noen tilfeldige ting og satt dem fra seg litt sånn sporadisk rundt om kring i huset. Det var støv litt overalt, og i en bakgård kunne vi finne noen Buddhastatuer under litt søppel. Som med Botanisk Hage, gjorde vi oss raskt ferdige med Pondicherry Museum, og skal nok ikke tilbake dit med det første.

Nå kan det kanskje virke som om jeg er misfornøyd med helgens opplevelser, men sannheten er at dette faktisk var en fin helg. Vi fikk med oss en fotoutstilling, en slags festival, litt av Pondicherrys kveldsliv, noen rare dvder og flere andre positive opplevelser – men hvor gøy er det å skrive om det, da?

Botanisk hage, Pondicherry museum, og andre kjipe ting, får dere ikke se. I stedet får dere festivalliv, dvdsjappe og trafikken i Pondi.

– Ylva –