Det er ikke bare fjas og vas i India, vi studerer faktisk også. Hver morgen klokka ti over seks, sliter vi oss inn i en trang buss som kjører oss til et nedslitt murhus vi kaller skolen vår. Det er ingen vinduer, og ingen form for lufting i bygget, men vi får heldigvis slippe ut igjen til klokka to. Det er maur og rotter på gulvet, men vi prøver å ikke se ned. Etter å ha hørt på dårlige forelesninger i noen timer, får vi en dvask frokost, før vi fortsetter undervisningen i flere timer etterpå. Alt er skikkelig kjedelig, og jeg blir sliten, sur og lei av å være der.

Dette var bare et forsøk på å få alle som sitter i Norge til å føle seg bedre, for sannheten er at det er helt herlig.