Forrige uke var Rikke og utviklingselevene på fieldtrip til en landby “Bho’ Hoong village”. Vi dro klokken 7 torsdag morgen og busturen varte i 2 1/2 time. da vi kom fram fikk vi vite at vi måtte vente en stund utenfor før vi fikk lov å komme inn.

Vi ventet og sto å så med spenning på en gedigen, gul edderkopp som fanget en sommerfugl og pakket den inn med spindelvev. En fantastisk naturopplevelse vil jeg tørre å påstå.

Når vi kom inn så det omtrendt slik ut, ikke mange mennesker.

Vi etablerte oss inne i det kjølige kommune huset som vi hadde fått tildelt som oppholdssted. Deretter dro alle for å intervjue ulike personer. Min gruppe fikk intervjue the unofficial headman of the village, samt han som var responsible for turismen. headmanen var en gammel krok med æren i behold. Han tilbød oss te og den beste skjokolade(dette er den værste skjokoladen jeg har smakt, men jeg klarte å presse den i meg, men måtte gjemme den tredje under armen). Man respekterer de gamle i vietnam og man må være høffelig og ikke avbryte når han snakker. Så vi fikk mange lange taler på vietnamesisk og en kort oversettelse på engelsk.

Etter dette var det lunsj, hele stekte fisk, kleberis, surmelon, og den seigeste kyllingen jeg har smakt. Dette var visstnok festmåltid for vietnameserne, men kanskje ikke så fantastisk for oss. Etter mat tok jeg meg en liten blund før vi dro for å se på en varm skilde.

kilden var varm og Susanne fikk mange blodigler festet til tærne og skrek så febrilsk at kuen i bakgrunnen ble gal og begynte å sparke og dytte Lily og Karen ned bakken. En flott men litt skummel scene.

når alle hadde blitt såpass sultne og slitne at vi begynte å glede oss til middag får vi vite at middagen er eksakt lik som lunsjen(sulten stilnet litt der, men skal ikke klage).

Etter middag hadde det linet opp masser av vietnamesere utenfor huset vårt og sto og stirret på oss gjennom døråpningen som om vi var rare dyr. Noen kom inn og ble svært fasinert av Charlotte(danske) sin størrelse. De klemte å tok på henne og sa wow når de fikk kjenne hvor stort håndledd hun hadde, og lo overrasket når de så føttene og ble ikke lei av å ta på både armer og ben til disse store skandinaverne. De ble også forskrekket av at Anette var så gammel og ikke var hjemme med barna sine (hun måtte faktisk lyve om at hun hadde en mann hjemme for at de ikke skulle bli alt for lei seg på hennes vegne).

Ute sto det hundrevis av vietnamesere ventet på å få se et glimt av oss og de var ikke sjenerte med å stirre. Det hadde kommet folk fra alle nabolandsbyene så det godt med mennesker. De skulle holde et tradisjonelt show for oss og satte i gang med trommer, musikk og dans. Veldig flott. Etterpå skulle vi bli med å danse rundt bålet. Vi danset og koste oss, lærte de noen av våre danser(jenka og noen ankle trinn). slik holdt vi på hele kvelden.

Vietnameserne forsvant sakte men sikkert og vi skulle få vite hvem vi skulle sove hos. Jeg, Ida og Kelly skulle sove hos et gammelt par. Vi prøvde å spørre hvor toalettet var for å gjøre våst siste ærend før køys. etter en liten stund med forklaringer og missforståelser viste han oss veien ut. Vi måtte kave oss ned en tynn sti i bekkmørke før vi så doen som var en vegg og et hull;) kjempekoslig! Vi presset oss omsider sammen i én seng som kun var av tre uten madrass. Natten ble lang og veldig kald. Vi dro hjem ganske tidlig dagen etter og spiste frokost på veien.

– Rikke –