Nica, bak masken Av The Fevik Poet

På et gatehjørne, satt han,
svøpt i laken på en stol.
Ved sitt hjem i tobakksboden,
sånn omtrent når hanen gol.

Solgte godt og sigaretter,
for sin far som lå og sov.
Røde øyne, skitne hender,
og en ansiktshud så grov.

Hans ansikt smilte mot oss,
Gav oss biter av sitt hjerte.
Bak fasaden i hans øyne,
Levde lengsel og smerte.

Hans drømmer om fremtid,
Mat, trygghet, et hjem.
Født fattig, små sjanser.
Et liv satt i klem.

………