Da var vi i gang!
Har allerede vært i herlige Hoi An i to uker. Og som tiden flyr! På den korte tiden har vi rukket å gjøre så utrolig mye moro, og vi begynner allerede å bli godt kjent med flere av de andre. Ting har til og med rukket å komme inn i rutiner! (skal jo nevnes at det er helt fantastiske rutiner det er snakk om, gå på forelesning på morgenen, sykle blant grønne rismarker ut til studiesenteret, spise verdens beste lunsj (og så mye man vil, kan vel ikke be om mer!) før det er litt lesing (gjerne på stranden eller en koselig kafé), og så avsluttes kvelden med å gå ut å spise med noen av de andre fantastiske menneskene som er her. Noen av disse rutinene skulle man kanskje gjerne hatt med seg hjem til og med?!)
Lesetid på stranden rett ved studiesenteret…!
Bading i pausen:)
Mari hadde bursdag, så da ble det kaker på Cargo, som er et av de få stedene her som har ordentlig kaffe (for de som liker sånt) og herlige kaker (for sånne som meg…)
Den første uken var det en del felles opplegg, blant annet båttur, gåtur rundt byen og ikke minst velkomstfesten! Middag, leker, og bål på stranden bare for å nevne noe. Vi har i tillegg rukket å feire flere bursdager, vært på vegetable festival, badet og solt oss. Vet nesten ikke hvordan jeg skal beskrive det, for dette er virkelig noe som bare må oppleves!
De to første ukene har som sagt flydd av sted, og det er alltid noe som skjer. Denne helgen hadde vi middag med alle fra utviklingsstudier på fredag, det var kjempemoro! Vi var på en liten lokal restaurant, der vi satt ved et kjempelangbord i stoler som så ut som om de hørte til en lekestue. (greit nok at asiaterne er mindre enn oss, men da vi satt oss ned der følte jeg meg virkelig som en kjempe. Rompa får så vidt plass (hvis du skviser deg ned blir du sittende, for å si det sånn!), og knærne stikker opp over bordkanten. Er så herlig med sånne opplevelser!) Maten var det supre Mr. Vinh som hadde bestilt. Han er en av våre kontaktpersoner her nede, og har en helt utrolig utstråling. Smilet er alltid på plass, og er det noe, kan du være sikker på at Vinh har noen gode tips og råd å komme med. Den beste beskrivelsen av han jeg har hørt så langt var at noen sa de ønsket seg en “Mr. Vinh på boks, til å lyse opp en kjedelig dag hjemme i Norge.” En herlig type med andre ord! Han hadde i hvert fall fikset mat til oss, og da ble det ordentlig lokale saker, en kjempegod salat, litt kylling, frosk!, og til slutt hot pot. Etterpå bar det til karaokebar!
På søndagen bestemte vi oss for å dra på sykkeltur! Vi utforsket Cam Kim Island, som kun er en kort sykkeltur herifra. Vi syklet gjennom trange gater, og over jorder med sinte kuer (ingen ble angrepet, heldigvis!) der vi møtte søte små barn, som kom løpende etter oss, ropte helloooo, whats your naaaame, og syntes det var helt fantastisk å se da jeg viste dem bilder av seg selv. Lørdag kveld var vi ute å spiste middag på en restaurant som absolutt kan anbefales! “Streets” der de tar inn gatebarn, lærer dem å lese og skrive, og snakke engelsk, lærer dem å lage mat, noe som gir dem muligheten til å jobbe i hotellbransjen når de er ferdig utdannet. Kjempegodt initiativ, og god mat i tillegg… blir ikke bedre enn det! På kvelden hadde vi movienight på rommet, og vi fikk testet ut hvor mange jenter man får presset oppi en segn, og likevel få til at alle ser en dataskjerm. En liten utfordring kan man si – men der det er hjerterom er det husrom, og her er alle velkomne!
Gjengen på middag
Seminarleder Arve og Vinh sang karaoke!
Sykkeltur på søndag!
Det var full moon festival, som feires hver måned, her er to snapshots!
Solgte disse lyktene man kunne sende nedover elven. Kjempekoselig stemning!
Nå er helgen snart slutt, og en ny uke med nye muligheter, og forhåpentligvis nye eventyr ligger foran oss – Ikke like store problemer med blåmandag her som hjemme for å si det sånn!
Klem fra Kathrine:)