I helga har jeg vært på tur til Uruguay. Mitt inntrykk er i grunn at landet er dyrere enn Argentina, folk er gjennomsnittlig hyggeligere, og bilene stopper faktisk dersom man går over et gangfelt (i Buenos Aires er de merely guidelines). Vi tok først båten til Colonia etterfulgt av første buss til hovedstaden Montevideo der det er lettest å ta seg videre i landet. Etter en natt på et billig hostel med diskusjoner med noen chilenere om norsk black-metall sto vi opp tidlig for å rekke første buss nordover. Den var selvfølgelig full så vi måtte slå ihjel litt for mange timer i Montevideo før vi endelig kom oss med. Målet var en liten by nord i Uruguay som heter Cabo Polonio. Det var noe stress og komme seg dit men vi hadde hørt såpass mye bra om stedet at vi tok sjansen.
For å komme ut dit må man først ta buss 5 timer fra hovedstaden etterfulgt av en overprisa 30 minutters tur med Jeep over en sandørken. Det første som møter deg er en eim av døde sjøløver. Cabo er en hippieby uten strøm, internett eller innalgt vann med ca 20 fastboende gjennom hele året. I sommersesongen bor det mange der og mange bruker stedet for å lære seg og surfe. Utestedene og butikkene blir belyst med lamper og pilsen holdes kald med strømaggregat. Byen er den komplette motsetningen til Buenos Aires da det faktisk finnes stillhet og mørke. Så vi kjøpte med oss en flaske billig whiskey, et brød og en pakke kjeks og satt av gårde. Da vi kom fram fant vi ut at det ikke fantes hostell til en pris man kunne leve med så vi sov to dager ute. Det var veldig behagelig og trygt da kriminelle ikke har råd til å ta seg ut til stedet, så vi fant fort ut at vi ikke var de eneste med den ideen. Så det var tre dager med bål, randoms, lokale band, sterk sol, avslapping og et relativt billig opphold.

På mandagen hadde vi blitt tipset om et karneval i en by som het La Pedrena. Det viste seg å være tilreisende 20000 urguanske middelklassekids som kommer til byen hvert år for å kle seg ut og danse. Karnevalet skiller seg ut med at det ikke er noe tablados eller show, det er kun en gigantisk fest der hovedgaten i småbyen sperres av og alle danser gjennom natta. Ser man skandinavisk ut er man også et naturlig offer for skum. Det var derimot omtrent umulig å komme seg videre fra denne byen da så mange mennesker skulle presse seg inn på lokalbussene. Det ble noen timers venting før en vennlig sjel sa seg villig til å ta med et par skandinavere til nabobyen der vi fant et hostell. Under følger noen bilder av hva man støter på i Uruguay.

Et sykt creepy nedlagt tivoli i Montevideo, personen som sitter på sykkelen er en dukke. Dette var en drittby, styr unna.

Jeep-campen før Cabo. De lurte oss til å betale dobbel pris for å bli kjørt inn til byen. Maaddaaaa.

Det ble for mye vind til å sove på stranda til slutt så vi flytta til redningsvakttårnet, et fint gratis hostel!

Cabo Polonio

På øst-stranda i Cabo blir det hver natt skylt masse døde sjøløver på land. En gammel gubbe i landsbyen går dagen etter og skjærer ut tennene og lager smykker av dem. Macho!

Et av utestedene i Cabo. Bandet som spiller viste seg å være de samme som i første blogginnlegg fant jeg ut da jeg sjekket bildene dagen etter.

Etter en natt på et nedlagt marked ble jeg vekt av en hest. Den lurte på om jeg hadde hatt en fin kveld og om jeg hadde et eple. Jeg gav den en halv gulrot.

Karneval i LaPedrena


Loco!


tja……………………….

Siste dagen var avslapning i Colonia i Uruguay der båten går til Buenos Aires.

Vi klarte seff å miste båten så måtte være en ekstra natt i Colonia. Det var kjipe penger da vi måtte kjøpe 1st class tickets for å komme oss hjem igjen tidlig nok dagen etterpå. Men Uruguay anbefales!

Jens Petter

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *