I helgen var vi i barnedåp for Kofis sønn. Her representert ved foreldrene, en glad Karoline og en varm meg .
Kirke i ghana handler ikke om å sløve over salmene, det handler om heftig tale, sang, dans og hender i luften.
Alle klappet og plutselig stod vi helt fremme og sang en sang for hele forsamlingen, selv om ingen kunne teksten, men hva gjør vel det så lenge man kan smile og klappe. Sånt skjer visst her i Ghana.Tora