I går hadde vi på oss blå frakker, hvite hjelmer, munnbind, ørepropper, fire størrelser for store støvler, og et stort belte med oksygenflaske og et stort tungt batteri til en kraftig hodelykt. Vi tok heis 600m ned under jorden, og her gikk vi en lang tur i mørke tunneler. Vi var på felttur til en av ghana sine gullgruver.

Gull er en betydelig eksportkilde for Ghana. Gruvedriften fører også til sysselsetting, og gir jobb til mange. Den bærer også med seg en interessekonflikt. Der man før kunne finne fisk og drikkevann, kan man ikke det lengre på grunn av avfallstoffene fra gruven, noe som skaper vanskeligheter for lokalsamfunnene rundt. Også der lokalbefolkningen før utvant gull, er det nå et stort multinasjonalt selskap som har tatt over. Selskapet som utvinner gull her har gjort mye bra for lokalsamfunnene rundt, de har opprettet blandt annet idrettsstadion, skole, og også bidratt med vannpumper. Likevell fører selskapet og gruvedriften til at mange av de lokale mister rettigheten til å utvinne gull her, det som før selskapet kom, var det de levde av å gjøre. Nå er det nemlig forbudt for dem å utvinne noe av gullet her. Dette fører til at mange ikke har noe valg enn å drive som galamsey, ulovlig gruvearbeider. Noe som er veldig risikalbelt, både med tanke på avfallstoffer og kjemikalier som brukes, arbeidsforholdene, at man ikke har råd til nødvendig utstyr, og også faren for å bli oppdaget. Som en representant for lokalsamfunnet sa “å drive som galamsey gjør livet kort, men å ikke gjøre det gjør det enda kortere”.

Vi hadde møte med representanter fra selskapet, med de eldre i et nærtliggende samfunn, og gjorde feltarbeid her ved å intervjue en galamsey og to selgere. Jeg syntes det var en veldig spennende dag!