En ting jeg har funnet ut er at indere er veldig hjelpsomme! Hvis man stopper og spør noen om veien, gjør de alt de kan for å hjelpe deg. Hvis ikke de vet veien, så henter de noen som gjør det. Ofte ender man opp med en gjeng på seks stykker hvor alle kan litt og tilsammen får man den hjelpen man trenger. For eksempel en dag vi kjørte tuktuk, så visste ikke sjåføren helt hvor vi skulle og vinket inn en som kjørte forbi på motorsykkel, altså i fart, og han stoppet for å hjelpe oss. Fasinerede! Norge har noe å lære av inderne akkurat der!

En annen ting jeg har funnet ut: India er globalisert! Pizza hunt er borti gata og Dove såpe, nestlè kaffe, lòreal sminke, barbie colgate tannkrem, nutella sjokoladepålegg, har alle inntatt plass på det lokale supermarkedet her i Pondicherry. Men Mc`ern har jeg ikke sett enda da… må nok vente til de større byene tenker jeg… har hørt man får ris til Big Mc`en her, så det må nesten sjekkes ut! Dopapir, btw (mamma, det betyr by the way…) er luksusvare og er veldig dyrt. Kanskje dyrere enn Norge til og med. Det er vanlig å bruke enten venstre hånd (derfor skal man ikke hilse eller spise med venstre hånd) eller skylle seg bak med minidusj, som pleier å henge ved siden av doen (ja jeg regner med de lufttørker etter skyllingen…)

Alle kremer, hudkrem, solkrem man får kjøpt her, inneholder blekingsmiddel (inderne vil bli hvitere, har hørt at de ser på seg selv som skitne fordi de er mørke) mens vi hvite vil bli brune, så jeg hamstra kremer hjemme fra Norge før jeg dro…. Man må alltid sjekke dato på det meste man kjøper her nede, både produkter og mat. Masse har gått ut på dato og ofte for lenge siden. De selger for eksempel solkrem som har gått ut for mange år siden, noe som betyr at effekten er mye svakere.

Det finnes ikke søppelkasser her! Det er frustrerende! Når man er ute og har noe søppel så må man gå rundt med det i hånda, veska eller kaste det på bakken, som da alle inderne gjør. Jeg vil helst ikke å gjøre det, så som oftest blir jeg bærende på det og kaster det i søpla når jeg kommer hjem til leiligheten. Hvorfor det ikke finnes er fordi de ikke har et velutviklet infrastruktur som tar seg av søpla som i Norge (søppelbiler, gjenvinning, søppeldynga). Forresten, det finnes noen få søppelkasser nede langs stranda, i et finere/rikere område…

På fredag var vi ute og spiste velkomstmiddag alle sammen, 50 stk. Vi leide hele restauranten og skolen betalte måltidet. Kos 🙂 Etterpå hadde vi en liten fest på “roof top” hvor jeg bor. Eller, fest og fest, vi hadde ikke høytalere så det ble ingen musikk, og det skal være stille etter kl.00 så det ble mer rolig, snakke-bli kjent sosialisering =P

På lørdag hadde vi “riddle race”, eller Pondicherry amazing race som det egentlig var. Vi ble delt inn i grupper på fem og fikk et ark med ulike oppgaver og steder vi skulle finne og samle inn bokstaver. “Dra til buss terminalen” “Finn Gandhi statuen”, “kjøp en chai te og finn ut hva det tamilske ordet er”, “dra til Ganesh tempelet, finn elefanten og hva den heter” etc. Mange morsomme oppgaver, vi måtte spørre lokalbefolkningen om hjelp. En fin måte å bli kjent med byen på! Vi hadde vår egen guide på turen – vi fikk en tuktuk til å kjøre oss rundt, hele runden, og han ble med oss og tok bilder og sånn. Vi stappet oss inn i en tuktuk, som normalt bare har plass til tre, men “indian style” kjører man fem i en! Jeg har sett mange tuktuk som blir brukt som skolebuss (!) og da snakker vi sikkert 10 stk i samme tuktuk.

Det er regnsesong nå mens vi er her og det merkes! Det har ikke regnet så mye, men når det først regner, tar det helt av! S-T-O-R-M! Det har foreløpig kun regnet om kvelden/natta to dager, så vært heldig foreløpig… planer om å skaffe meg en regnponcho…

Avslutter denne gangen med å si: Formen er fin. Frisk som en fisk. Bakteriene har ikke knekt meg enda…..