Så sitter jeg her, under myggnettingen/himmelsengen, sipper på appelsinjuice med en strepsils i munnen og har the xx på ørene. Jeg er lys våken, mens AK (roomie) sover tungt i nabosenga, noe alle studenter burde gjøre nå. Det er nemlig kun fem timer til det er tid for å stå opp for en ny skoledag. Men jeg, nei. Om det er av forkjølelsen som har rammet meg i løpet av forrige natt, eller fordi jeg duppet av noen ganger i løpet av dagen i dag, vet jeg ikke. Men jeg sitter nå her, og innser på et punkt at det er akkurat en måned siden jeg flyttet til vakreste og flotteste Vietnam. Tiden går så veldig fort, jeg får knapt tid til å blunke før en uke er gått. Og enda en. Og enda en. Om en uke er vi hallveis i studiet. Wtf? Vi kom jo nettopp. Og vi har jo alltid bodd her. Det er så mye som skjer hele tiden, samtidig som dagene er rutinefylte og korte.

Nytt siden sist er at jeg og noen andre studenter har begynt med yoga hos en veldig flink instruktør som heter Stephanie. På tirsdag var vi kun tre stykker, jeg, Ingvild og Jacques, som hadde yin yoga, mens på onsdag var vi flere i en ufattelig vakker hage (skal ta bilde en dag!) som hadde hatha yoga. Sistnevnte er den mest “normale” typen yoga, mens yin yoga er mer ‘hard on the mind’ da man holder en stilling i 5 minutter og treningen går ‘beyond the muscles’. Selv liker jeg best yin yoga, da hatha yoga har en del stillinger som føles dårlige ut for knærne mine. Men det er hvertfall kjempeherlig, og Stephanie er veldig flink! Om alt går etter planen er det opp med sola søndags morgen for å dra ut til stranda og ha yin yoga der. Gjett om det blir idyllisk!

Hanne