I dag har vi vært på søndagstur med familien til to ulike landområder som Papa Raj eier (det er nemlig ikke noen fattig familie som huser oss i Raj Maison). Vi dro først ut til et sted hvor de har en stor peanøttåker (som de tjener masse penger på) og en liten ruin av et hus som er blitt ødelagt av en syklon. De hadde også ei ku og en kalv, samt et basseng som virket mer som vanningsbasseng til åkeren enn badebasseng, men det fungerte nå godt til begge deler. Vi begynte dagen med indisk frokost i kjent Mama Rani-stil før vi ble bedt om å hoppe i bassenget. Smurte meg iherdig med solfaktor 50 og fikk kaffe i bassenget, solte oss og bada om hverandre i noen timer samtidig som jeg også fikk lest en artikkel til forelesningen i morgen.

Da det var tid for å dra videre kjørte vi et stykke mot byen igjen, hvor sjåføren pekte på et gigantisk område av palmer som han fortalte er Papa Raj sitt. Vi humpa på en bitteliten sti og prøvde å svinge unna palmetrærne, og hver gang jeg tenkte at “nå har vi kommet til endes og må gå resten” fortsatte han likevel. Rareste kjøreturen jeg noen gang hat vært med på. Familien hadde egentlig store planer om å bygge ut gjestehus eller resorts på området, men så traff en helftig syklon området for litt over et år siden og skapte store ødeleggelser på området. I tillegg er Papa Raj syk, så området brukes kun av familien.

Familien var også her da tsunamien traff i 2004, men den skapte få ødeleggelser da det “eneste” som skjedde her var at vannet steg omtrent fem meter.

Her solte vi oss enda litt mer, noen leste på studier og noen leste skjønnlitterært, hørte på musikk, spiste lunsj/middag, og jeg tenkte på at dette må nok være den herligste dagen så langt i India.

Vi drakk øl og tok hundre bilder av solnedgangen..

…før vi la fra oss kameraene for å nyte magien med egne øyne.

“Om det finnes noen gud er han i denne solnedgangen, og i alle solnedganger.”