Et pust i bakken, en skål Cornflakes, et sukk. Fy søren, dette er tyngre enn jeg trodde.
I disse tider nyter jeg godt av et friår mellom videregående og universitetet. Den eneste streken i regningen er at jeg allerede har begynt å studere… Jeg har hele tiden proklamert at jeg trengte å holde meg aktiv, effektiv og arbeidsom under friåret mitt for ikke å gå på veggen. Og det er for så vidt helt sant. Men nå har jeg kanskje tatt meg vann over hodet for dette er et vanskelig studium, ikke slikt et badestudium som mange kanskje har forestilt seg at jeg er på.
Spansk 2 og Latinamerikanske studier på spansk er de to emnene jeg tar, som til sammen gir 30 studiepoeng. Gjennom Kulturstudier har en muligheten til å velge spansk på nivå 0, 1 eller 2, og tilsvarende kan en velge å ta Latinamerikanske studier på norsk eller på spansk. Da jeg allerede har vært på utveksling i Spania tenkte jeg at jeg ville få mest mulig utbytte av semesteret dersom jeg valgte de vanskeligste nivåene. Og det er for så vidt helt sant. Problemet er bare at dette er veldig, veldig vanskelig.
Som tidligere nevnt er Spansk 2 på et så avansert plan at vi driver med setningsanalyser vi ikke engang ville greid å gjøre på norsk. Latinamerikanske studier (LA) er side opp og side ned med tungt lesestoff på spansk, som omhandler Latin-Amerikas historie, det være seg politikk, kultur eller samfunn. Det vil si at man i gjennomsnitt bruker tjue minutter på å lese én side fordi nøkkelinformasjonen er skrevet på en uforståelig spansk som må oversettes ned til hvert bidige ord. Altså holder studiet et svært høyt faglig nivå og lærerne gjentar gang på gang at det forventes at vi leser mye, er aktive, møter til timen og tar ansvar for egen læring. Dette vitner om alt annet enn et badestudium, noe jeg virkelig er glad for, men samtidig frykter så meget –jeg kommer jo rett ut av videregående, klarer jeg dette nå?
Hvem ved sine fulle fem synes vel egentlig det er en god idé å sette en skokk nordmenn på et eksotisk ferieparadis for så å forvente at de skal studere hver dag, hele dagen?! Dette er en paradoksal situasjon, spør du meg. Vakker natur, overveldende varme, mil på mil med hvite strender, livlig kultur. Tre fagbøker, to ordbøker, to kompendium, tre skrivebøker, en glosebok. Det er dette jeg, og alle de andre studentene her, forventes å skulle klare å kombinere hver dag. Det er ikke så fryktelig lett; en vil jo egentlig helst bare ligge på stranden, drikke øl hele dagen og få inn spansken intravenøst.
Alt er nytt, alt er vanskelig, og slik er det bare i begynnelsen. Etter hvert oppnår vi vel å leve i en hverdag der vi mestrer det å kombinere studier med fornøyelse. Som vår LA-lærer sier, «det blir bare bedre», og det er mitt mantra per dags dato. Og for all del, det finnes også plenty av faglige lysglimt i denne mørke beretningen:
- Vi har stort sett aldri timer på fredager
- Jeg har faktisk ikke mer enn ca. 13 skoletimer hver uke, selv om skoledagen min varierer fra 5,5-7 timer hver dag.
- Vi blir ikke lenger bare tre studenter på LA spansk – fra og med neste uke dobles klassen og vi får tre nye, nicaraguanske studenter med oss. Jeg har havnet i samarbeidsgruppe med to av dem, noe som kommer til å være både krevende og lærerikt.
- Istedenfor å dra på skolen på torsdager, skal vi seks studentene på LA spansk være på et hotell i byen og få forelesninger der. Lunsjen skal inntas på lokale restauranter på Kulturstudiers regning (så vidt jeg har skjønt dette riktig)
- LA spansk skal gjøre et feltarbeid som går over tre dager (mer om dette senere).
- I morgen arrangeres det en frivillig tur til León Viejo (gamlebyen) og Laguna del Tigre for å bade. Da blir skolebøkene hjemme, for i morgen skal jeg sprade rundt i bikini på tigerinnsjøen, for å si det sånn.
Jeg har mye lesing, skriving og pugging foran meg, men jeg har også mye å se frem til. Jeg er fryktelig spent på hvordan de neste ukene kommer til å se ut og jeg krysser fingrene for at jeg finner den perfekte balansen mellom studier og moro. Kanskje blir dette en av de solskinnshistoriene der studier blir moro, og moro blir studier. Men igjen, la oss ikke bli for revet med…
Marianne