Etter en uke i Hoi An har studentene begynt å få oversikt over situasjonen: Frokost kl 06:30, skole fra 08:00, lunsj kl 12:00 og ettermiddagsturer med båt og sykkel – Tiltak for å bli kjent med både hverandre og nærområdet. Aldersspennet blant studentene er 18-30 år, noen kommer rett fra videregående og noen (få) har mastergrad.
40 studenter fra Danmark, Sverige, Vietnam og Norge skal tilbringe de neste 10 ukene i Hoi An, byen som siden 1999 har stått på UNESCOs liste over verdensarven. Gamlebyen i Hoi An er et uvanlig godt bevart eksempel på en sørøsiatisk handelshavn i perioden 1400- til litt utpå 1800-tallet, og den bugner av farger, små butikker, restauranter, marked og mopeder!
Forventninger skal innfris og justeres, og antakelig kommer alle ut på den andre siden som reflekterte, forståelsesfulle og inkluderende mennesker som har lært masse om en annen kultur, men også om seg selv!
Ukas Kulturstudent:
Emilie Nordseth-Mundal er 20 år gammel og kommer fra Buskerud.
Hun var ferdig på videregående våren 2015, og påfølgende høst tok hun et semester i Paris, Frankrike med Gateway. Deretter dro hun med kulturstudier til Pondicherry, India, og er nå på plass i Hoi An. Hvis ting går etter planen skal Emilie videre med kulturstudier på nyåret, til Nicaragua. Dette er hennes første år på bachelor i utviklingsstudier ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HIOA).
-«Jeg reiser fordi jeg blir kjent med meg selv, det gjør meg tryggere, og jeg utvikler meg sosialt. Jeg har stor interesse for andre folk. Før var samtalene ofte fokusert rundt uviktige ting, sladder. Nå kjenner jeg at jeg er mer interessert i politikk, og sosiale debatter – hva som burde være greit og ikke».
Hva tok du med deg fra oppholdet i India forrige semester?
«Jeg lærte å skrive akademisk tekst, og er mer komfortabel med å kommunisere på engelsk. Sånn kulturelt tror jeg kanskje at vi kan lære litt fleksibilitet av indere, ta oss god tid, og slappe av mer»?
Emilie bruker tiden sin i Norge på venner, bli kjent med nye folk, høre på musikk og jobbe i blomsterbutikk, for å nevne noe.
«I Vietnam håper jeg å bli godt kjent lokalbefolkningen og byen Hoi An –Og så håper jeg å lære å spise med spisepinner»!
