Fredag etter frokost tok vi turen til Chu Lai, Tam Nghĩa, som ligger 75 km sør for Hoi An. Der skulle vi besøke Thaco, som produserer biler og busser for Kia (Sør Korea), Mazda (Japan) og Peugeot (Frankrike). Thaco har toppet salgsstatistikken av biler innad i Vietnam de siste tre årene og har 15 000 ansatte. Det fungerer på den måten at Mazda, Kia og Peugeot dikterer hvordan bilene skal være, men siden arbeidskraft er vesentlig billigere i Vietnam, settes produksjonen dit. Det er altså snakk om byggesett – og Vietnameserne skipper ferdige biler tilbake i kontainere.

En meget fascinerende bedrift i et utviklingsperspektiv: Vietnam vinner på å få mange trygge arbeidsplasser med ok lønn, men de store bilselskapene vinner enda mer på å få produsert produktene sine billig. Gapet mellom fattig og rik blir større på denne måten.

8-10 kroner timen er god lønn i Vietnam, så de gutta vi snakket med på golvet var fornøyd med situasjonen!

Ukas kulturstudent

Johanna Alander, 25 år, bor i Linköping, Sverige

Johanna har tatt seg en «sabat», mellom år 4 og 5 ved sin masterutdanning i «Industrial economy and environmental technology» ved universitetet i Linköping.

Programmet hun går heter «Energy and environmental management», så kulturstudieåret er på ingen måte bortkastet. Hun valgte kulturstudier fordi hun syns det kompletterer utdanningen. «Jeg har alltid ønsket å bidra til at verden blir litt bedre, ut fra tanken om at mitt liv skal gå i pluss. Jeg kan ikke redde verden, men jeg skal sørge for å bidra og sette noen spor». Dette var grunnen til at hun valgte å utdanne seg som ingeniør.

På fritiden gjør Johanna aktiviteter som gjenspeiler denne holdningen. Hun utøver leksehjelp, involverer seg i frivillig arbeid i kirka der hun bor, og er leder på sommerleir for barn og unge.

Med kulturstudier øker forståelsen for hvordan valg «hjemme» påvirker verden, og i Vietnam har Johanna fått mange ideer til hva masterarbeidet hennes kan handle om. Hun sier at hun blir berørt i hjertet av å være ute å reise:

Det er så mange inntrykk, og ingen enkle svar! Jeg kommer hjem til Sverige med færre absolutte sannheter, men føler likevel at jeg vet mer.