Da har vi ankommet Afrika, nærmere bestemt Ghana, hvor vi skal bo de neste månedene. Det har nå gått et døgn siden vi landet her nede og jeg sitter i skrivende stund på en buss ned til byen der vi skal gå på skolen. Det er hektisk, det er varmt, det er klamt, og det er nydelig. Det er ingenting som jeg så for meg, men så hadde jeg heller ingen idé om hva jeg skulle forvente da jeg gikk av flyet. Varme hadde jeg sett for meg, men hvor varmt var jeg ikke inneforstått med. For her er det en rimelig svett tilværelse fra morgen til kveld. Og godt er det.
Vi landet i Accra, som er hovedstaden i Ghana. Derifra tok vi en nokså overpriset taxi til et hostel vi fant på nett. Allerede her vil jeg komme med mitt første tips til deg som leser og vurderer å sette ut på samme eventyr som meg: last ned Uber appen på forhånd for ikke bruke opp store deler av reisebudsjettet allerede på parkeringsplassen utenfor flyplassen. Hostellet vårt var derimot veldig koselig, med rosa eksteriør og imøtekommende ansatte. Sistnevnte kan egentlig sies om stort sett hele befolkningen, som smiler og vil hjelpe i fra du lander. Man føler seg fort velkommen!
Vår første kveld i nytt midlertidig hjemland gikk til – som alltid, stor lokal middag og drikke. Og tips to: hopp rett ut i det og bestill deg lokal mat med en gang. Ghana har retter og et kulinarisk kjøkken ulikt hva vi er vant til og kan tilby retter og smaker fremmed for flest. Vi spiste alle en enorm porsjon med jollof ris, med kylling og hodekål. Med kald ghanesisk øl til skal jeg love at det blir et første måltid du skåler for. Og som du vil slite med å spise opp.
Bussen vi som nevnt for øyeblikket sitter på har enda ikke begynt å kjøre, rundt to timer etter at vi satt oss inn. Jeg tenkte derfor at dette var er ypperlig mulighet å skrive et innlegg – midt oppi alt. Ingen av oss vet egentlig helt når bussen skal kjøre, men vi tror det er når den er full. Da under halvparten av bussetene er besatt tror jeg at det er snakk om en stund til vi er på veien. Vi har derimot aircon og en svermende verden av boder, selgere og kjøretøy utenfor vinduet så underholdning er på plass og tiden går overraskende fort. Men, tips tre er å ta med niste på bussen for jeg skal love deg at du blir sulten i løpet av den lange ventetiden. Så langt tenkte ikke vi så jeg vil derfor gi deg en liten “heads up”: ta med noe snack i sekken. Hvis ikke kan du alltids kjøpe ris og kylling av de mange selgeren som kommer inn på bussen. Trenger du en liten pause i ventetiden kan du løpe fort ut, i håp om at bussen ikke kjører imens, og kjøpe smykker blant et stort utvalg billige øredobber og armbånd. Eventuelt nye sko eller en helt fornyet garderobe. Mulighetene er uendelige.
Til min overraskelse sender de en asiatisk film på TV-en foran i bussen, så et lite øyeblikk virket det ut som om vi var tilbake i Vietnam. Reisen skal, sier sjåføren, ta rundt 3 timer. Veiene er derimot ganske fulle så vi er spente på å se hva det blir til. Jeg gleder meg veldig til å se Cape Coast by, samtidig som jeg skulle ønske vi hadde hatt lengre tid i Accra som er ulikt noe sted jeg har vært tidligere.
Jeg fikk dessverre ikke tatt så mange bilder på busstasjonen for dere som jeg ønsket, da vi fikk rask beskjed av taxisjåføren vår om å holde alle verdisaker tett til kroppen. Vi lot derfor alle mobiler ligge trygt i sekken mesteparten av tiden. Men ta mitt ord, her er det full fart og mye mennesker. Det er et utrolig fascinerende og spennende sted å oppleve, der det skjer alt mulig. Her snakker vi selgere, tiggere, gudstjeneste, matlagning, soving og arbeid på en gang og du vil finne alt du trenger. Og mye du ikke trenger. Bli godt vant med å si nei og ikke la noen bære baggen din, som de så ivrig tilbyr å gjøre. Smil, kjøp eksotisk og ny mat, ha mye tålmodighet, snakk med folk og hold verdisaker på deg til en hver tid. Så blir det et uforglemmelig første døgn med mange nye WhatsApp kontakter og mange selfies.
Nå bar akkurat noen en stor flatskjerm inn i bussen og en stor pose med ris, så jeg tror det er tegnet på at vi snart skal begynne å bevege oss. Ingen av oss aner hva som venter – men det finner vi snart ut av.
-Eira-