I går vasset vi til skolen, enkelte steder rakk vannet oss til anklene. I hovedgata. Det er visst bare barnemat i forhold til hva vi kommer til å oppleve i løpet av oppholdet! I dag var jeg forberedt på regn, men våkna lykkelig til sol. Sol betyr nemlig sykling til studiesenteret! Jeg har kun syklet mandag og i dag så langt, da jeg var veldig solbrent forrige uke (bortsett fra fredag da jeg skulle sykle, men var dårlig og holdt meg hjemme). Det er omtrent 5 km ut til studiesenteret, og veien går gjennom rismarker med både arbeidere og kyr. Det er vanvittig herlig å få en liten hodepause fra studiene, og litt vind i håret gjør ingenting i denne varmen. Etter forelesning i dag gikk jeg tilbake til hotellet hvor jeg smurte hele meg inn i sunblock spf 90, alt for å unngå å ende opp som i forrige uke. Bestemte meg også for å sykle i kun singlet/topp, da jeg hadde begynt å få et slags svakt jakkeskille ved albuen. Disse 5 kilometrene tar omtrent 20-25 minutter å sykle på våre vietnamesiske sykler, og da vi kom frem sto lunsjen klar for oss. Her ser dere litt av vår daglige kost, lunsjen på studiesenteret:

Men som overskriften hinter til, det er ikke bare en dans på roser her nede. Vi må lese en sinnsyk haug med artikler og rapporter, i tillegg til bøkene, til hver time. I gjennomsnitt er det rundt 40 sider tungt fagstoff å lese til hver dag, noe som er vanskelig å få til å gå opp. Men! Det meste er spennende lesning, så det gjør at det ikke er så fælt likevel. Jeg leser i skyggen på studiesenteret, på stranda, ved bassenget på hotellet, på senga, på venners senger, over alt.

Til gjengjeld kan vi jo lese her, hvertfall så lenge det er oppholdsvær.

Tilbake til syklingen. 20-25 minutter i singlet med sunblock spf 90. Det funket ikke veldig bra, vet ikke om det er meg eller sunblocken det er noe galt med. Skal hvertfall ta en ny tur på apoteket og prøve noe nytt. Kanskje skreddersy meg noen tynne, lette gensere som dekker litt mer og la sykkelen stå og heller ta bussen til studiesenteret de neste dagene.

Forbereder meg på å få hudkreft om ti-tjue-tretti år.

Hanne