Forrige helg dro vi på en tur, «Moonwalk», arrangert av kulturstudier, til byen Tiruvannamala som ligger 3 timers busstur fra Pondi. Hensikten med turen var å hylle Michael Jackson! Hundrevis av indere skulle møtes og «moon walke» langs asfalten rundt et fjell i 1,4 km…. (Haha, vel, det stemmer kanskje ikke helt da… men det hadde vært sykt gøy!) En liten overdrivelse der; Vi gikk derimot en Full Moon Walk, en slags pilgrimsferd, rundt det hellige fjellet Arunachala, 1,4 km langs asfalten fordi det var fullmåne. Hver gang det er fullmåne (en gang i måneden), er det mange som fast går denne hellige ferden. Alle mennesker og alle religioner er velkomne til å ta den hellige reisen for «å rense seg», men turen er hovedsaklig for hinduer som tilber sin gud, Shiva. Hinduer ser på fjellet som et symbol på Shiva som har månen på hodet, hvor fjellet symboliserer ild. Det var mange templer på veien rundt fjellet, hvor hinduene gjorde et renselse-ritualet, som gikk ut på å ta hendene over et bål med ild, etterfulgt av å så ta hendene over ansiktet.
 |
| Et av templene langs veien |
 |
Her ser dere et tempel og
det hellige fjellet i bakgrunnen |
Langs gata var det tiggere hele veien, og til og med noen handikappede. Det er første gang jeg har sett noen handikappet her i India, fordi de ofte blir «skjult» i mange samfunn og de skal ikke vises frem. Det var masse kuer i gatene her (mye mer enn hva vi ser i Pondicherry), og det satt mange oransje, hellige menn, kalt saduer og spilte instrumenter bortover gata. Itillegg så vi noen søte aper på veien (se det søte bildet)
 |
| Hellig ku |
 |
| Se så skjønn! |
 |
| Hellige saduer |
Jeg hadde fått beskjed om at vi skulle på fjelltur, så jeg hadde stappet sekken min full med snacks og godteri for hele turen (egentlig nok snacks til en hel familie… tung sekk!) Men siden vi derimot gikk rundt fjellet og ikke over, var det typisk nok kiosker hele veien!
Det var stappfullt med folk som gikk på rad og rekke langs bilveien. Det var heldigvis lite trafikk, kun noen få biler, og noen nød-tuktuk for de som ikke holdt ut hele runden… Det var mange hundre mennesker som gikk ferden sammen. Kvinnene stilte, som alltid opp, like glamorøse i saree, uten noen ryggsekk, kun noen få med veske. Og her kommer jeg med mine liter vann & brus og kilovis med snacks, svett i «treningsklær», joggesko og ryggsekk. Ikke like glamorøst nei!
Alle inderne gikk hele runden barbent, fordi det står for hellighet og renslighet. Vi skandinaviske er dessverre ikke like hardbarka som inderne, så vi sverget til joggeskoa! Jeg prøvde å gå et stykke barbeint, men fant fort ut at jeg er ingen inder!
 |
| (Full) Moonwalk |
Vi hadde fått beskjed om at vi skulle spise på restaurant når vi kom frem og så frem til det så slitne som vi var. Og så naiv som jeg er, hadde jeg gledet meg til å sitte ned på en koselig, fin resturant og jeg hadde (de siste 10 km) tenkt på at jeg ville bestille pizza når jeg kom frem. Veeel, det var mer en svett og overfylt kantine enn en restaurant, vil jeg si… Det var det ikke snakk om noe reservert bord nei; her var det bare å kaste seg ned på første ledige plassen man så. Vi stod, som noen slitne pilgrimere og passet på ulike plasser og bord som så ut til å snart være ferdig. Ingen meny var det å få heller; vi fikk kun ramset opp noen retter på indisk. Jeg visste ikke hva alt var, men så fort jeg hørte «vegetables noodles», var jeg redda.
Det var alt i alt en morsom (men slitsom) opplevelse!
Som jeg pleier å konkludere med: Welcome to India! Og; Indere er hardbarka!
Camilla
