…Men jeg fikk den tilbake igjen!

I dag skulle jeg på seminar.. da jeg kom fram ser jeg at jeg har klart å glemme noen viktige papirer på rommet og slenger meg på sykkelen tilbake. Jeg tenker at siden jeg bare skal hente noe på rommet raskt, gjør det ikke noe om jeg lar nøkkelen til låsen sitte i sykkelen utenfor hotellet mens jeg løper opp og henter det jeg skal. Det tar bare et par minutter før jeg er tilbake utenfor. Men hvor i alle dager er sykkelen min?!

Jeg begynner å lete rundt blant syklene, men det er ingen tegn til sykkelen min. Plutselig roper dama fra kiosken ved siden av av noen hadde lånt sykkelen min. “Back in 2 minutes!” Jeg blir superstressa, hadde jo hastverk! Jeg går inn til damene på hotellet og forteller at sykkelen min har forsvunnet! Begynte å tenke på at jeg sikkert måtte betale for den(siden jeg bare har leid den av hotellet). En av damene blir med meg ut og vi står sammen og venter. Plutselig ler hun å peker: “There he is!”

Så ser jeg det kommer syklende en vietnamesisk gutt bortover veien med sykkelen min fullasta av ting. Han mumler “sorry!” før jeg får sykkelen min tilbake. Jeg slenger meg på sykkelen tilbake til seminaret. Herregud, var sikker på at sykkelen var stjelt!

Merker at det skal bli godt å komme tilbake til norsk kultur snart. Er mye jeg kommer til å savne, men også mye jeg godt kunne vært foruten.

Ting jeg ikke kommer til å savne:

– Misforståelser ved matbestilling.(å bestille “fruit salad” men å i stedet å få “mixed salad” med blekksprut og reker.

– Rare lyder. (dama som sykler rundt hele dagen, samme ruta og roper “Helåå… helååå”)

– Griseslakting om natta. (ikke spør.. har holdt meg våken et par ganger)

– Steam-badstue klima. (en liten gåtur bort til kiosken og det ser ut som man har vært å svømt)

– Sandlopper og mygg. (går ikke en dag uten å ha fått et nytt bitt eller stikk som klør!)

– Kaotisk trafikk. (litt som å kjøre slalåm, man vet aldri når det plutselig kommer løpende noe ut i veien)

– Gigantiske rotter. (veldig pene alle de som ligger skvist på veien mot studiesenteret!)

– Engelsk uten endelser. (Fi(fish), ai koffi(ice coffee), have a nai day(have a nice day)).

– Tuting. (her tuter mopedene og bilene for alt! “Hei!”, “Pass deg!”, “Jeg kjører bak deg!”, “Jeg kjører forbi deg!”, “Du kjører forbi meg!”, “Jeg har lyst til å tute til deg selv om du ser at jeg er her!”, “Jeg liker å tute!”, “Vanetuting!”, “Tuting fordi jeg er størst på veien!”, “Tuting fordi jeg er minst på veien!”….ja..)

– Fremmedlegeme i maten. (enten det er koreander, svære grønne larver eller “kjønnshår” – Sitat Ane-)

– Pruting.

– Å føle seg som et mobbeoffer på universitet. (for vietnameserne er vi veldig store og rare, og de elsker å peke, og le av oss og av og til gå ved siden av oss og imitere gangen.)

– Å finne døde legemer på stranda. (Fisk, 1 meter lang glassmanet i diameter, hund og purke.)

Meen det er jo en del av sjarmen også da!

Kommer til å savne:

– Lave priser! (10 kr for en stor middag, hallo!)

– Deilig sol og strand.

– Studiesenteret vårt.

– Vårruller.

– Vakker by og natur.

– Hyggelige mennesker!

– Bananpannekake!

– Skreddersydde klær. (til lavere pris enn butikk-kjøpte klær hjemme!)

– Alle fra Kulturstudier!

– Brunfarge.

– Å høre “Good morning Charlotte! How are you today?” av resepsjonsdamene hver morgen!

– Alle som jobber på hotellet!

– Å ligge i hengekøye å lese.

…. ja, og mye mer! Det er nok ikke siste gang jeg besøker Vietnam. Føler meg veldig hjemme i byen. Hoi An er den fineste byen jeg har vært i, og er nok mange som er enige.

God natt!

– Charlotte –