I løpet av det ti uker lange oppholdet i India får vi en langhelg, og nå er både den og halvveis-i-India-dagen passert. Vi var sju jenter som ikke hadde så store ambisjoner annet enn å komme seg litt bort og se noe annet en Pondicherry. Noen dager før helga bestilte vi enveisbilletter til Kochi i Kerala med nattbussen natt til fredag. Da avreisen nærmet seg tipset Laurie, manageren for Kulturstudier i India, oss om et homestay i byen vi skulle til. Jeg ringte og bestilte, torsdag kveld var vi på plass i den flotteste og diggeste bussen jeg noen gang har sett og fredag morgen ble vi hentet på bussen.

Under en pause i bussturen møtte Anette på såkalte “tørre toaletter” som er ulovlige i India. Her er dealen at “toalettet” er et tomt rom, hvor du gjør fra deg på gulvet og de laveststående av Dalittene (den laveste kasten av alle) vasker opp etter deg. Disse toalettene er kun til for at de skal gjøre den verste drittjobben noen kan tenke seg. Verden vi lever i!

Fremme i Kochi fredags morgen sovna noen i rickshawen, mens andre klarte å holde seg til vi kom “hjem” til Doyal og Sophia på Jojie’s homestay. Da vi skulle utforske området merket vi fort kjønnsdelingen, kvinnekø og mannekø, alle sneik foran oss og det hele, men å betale 2,50 norske kroner for en tjue minutters fergetur er vel helt greit. Det var tross alt kvinnedagen, skulle bare mangle med litt kjønnssegregering.

 

Det var shopping og takeaway indisk mat, samt planlegging av resten av helga. For en utrolig deilig og befriende følelser å komme til et helt nytt, ukjent sted uten noen planer – sju jenter som alle var på samme plan. På lørdag endte vi opp med å dra på en dagstur med båt i “the Backwaters”, og det var helt nydelig. Vi så menn som badet i vannet og fanget fisk med bare hendene, vi besøkte en øy hvor vi fikk se det lokale arbeidsmarkedet med kokosnøttkakking og fisking og hele dagen var utrolig deilig.

 

 

På lørdag var det i tillegg Alethes 20års dag, så hun fikk spesialbehandling fra guiden. Bursdagsblomst! 

 

 

Søndags morgen heiv vi oss på en lokalbuss fra Kochi til Alleppey, betalte 5 kroner, sa “fuck you” til segregeringa og satte oss bakerst i bussen sammen med mennene. Smaken av India er ekstra sterk på lokalbussen, plutselig hoppet bussen og vi var vektløse i noen makrosekunder, før alle snudde seg, så på hverandre og lo godt. Fremme i Alleppey, byen for husbåter, møtte vi en venn av Doyal (eieren av homestayet i Kochi). Vi fant ved hjelp fra Sudesh en kjempeflott husbåt til en bra pris, helt privat med to sjåfører og to kokker, ellers kun oss. Vi gikk rundt i ekstase hele turen, så nydelig var det. Vi var i himmelen. Rundt oss var det grønt og helt stille, palmene skøyt opp i himmelen, og det hele føltes så avslappende og rett.

 

 

 

Vi fant en kiosk midt i ingenting, Anette og Stine var fornøyde (legg merke til båten vår til venstre)

Sommermusikken strømmet ut av Stine Maris høyttalere og vi var alle ganske enige om at vi ikke kunne hatt noen finere helg. Som jeg skreiv i dagboken min i store bokstaver: Det kunne ikke vært bedre! Vi nøyt solnedgangen fra vannkanten med ei øl for hånd, og før jeg visste ordet av det våkna jeg på nattbussen hjemme i Pondicherry.

Ei heftig uke med doble forelesninger i tillegg til gruppearbeid går allerede mot slutten, og det skal bli godt med helg, selv om helg betyr enda mer lesing (men i kombinasjon med solslikking og filmkvelder).