Hadde noen fortalt meg at jeg en gang skulle sove på en av Mellom-Amerikas største vulkaner, hadde jeg nok pent bedt de finne noen andre å tulle med. Likevel var det nettopp dette jeg gjorde denne helgen, og jeg har aldri opplevd noe vakrere. Momotombo er Nicaraguas mest kjente vulkan, og strekker seg nøyaktig 1297 meter over havet. Den hadde sitt siste utbrudd i 1905, men regnes fortsatt som aktiv.

For å være helt ærlig, så hadde jeg nok romantisert denne turen en liten smule. Jeg tenkte at ferden opp kom til å være fysisk krevende, men ikke i en alt for stor grad. Jeg så også for meg at en natt i hengekøye ville bli et behagelig avbrekk fra det glovarme rommet i Leon, og at den friske brisen skulle vugge oss alle i søvn. Først og fremst skal nok sies at formen har sett sine bedre dager, så veien opp var ikke bare fysisk krevende (veldig), men også psykisk. Vinden har enorm styrke der oppe, så det kan virkelig være en utfordring å holde seg på bena. I tillegg vasser du bokstavelig talt i vulkansand, noe som gjør at to skritt frem, betyr ett skritt tilbake. Vinden var over gjennomsnittet sterk på campingområdet også, så min idylliske vuggestund, var mer preget av redselen for å falle ut i det jeg lukket øynene.

Når det skal sies, så angrer jeg ikke et sekund på at jeg dro. Den følelsen som fyller kroppen når du endelig kommer deg på toppen, er helt ubeskrivelig. Det er en mestringsfølelse jeg ikke kan sammenligne med noen annen. I tillegg var utsikten helt magisk, fra toppen kan du skue utover Managuasjøen, majestetiske vulkaner og flere av Nicaraguas byer. Det var også utrolig spesielt å sove under åpen himmel, med en krystallklar stjernehimmel, god vin og en aktiv vulkan som nærmeste romkamerat. Rett og slett en fantastisk opplevelse!

Andrea