I helga har jeg vært på tur til Uruguay. Mitt inntrykk er i grunn at landet er dyrere enn Argentina, folk er gjennomsnittlig hyggeligere, og bilene stopper faktisk dersom man går over et gangfelt (i Buenos Aires er de merely guidelines). Vi tok først båten til Colonia etterfulgt av første buss til hovedstaden Montevideo der det er lettest å ta seg videre i landet. Etter en natt på et billig hostel med diskusjoner med noen chilenere om norsk black-metall sto vi opp tidlig for å rekke første buss nordover. Den var selvfølgelig full så vi måtte slå ihjel litt for mange timer i Montevideo før vi endelig kom oss med. Målet var en liten by nord i Uruguay som heter Cabo Polonio. Det var noe stress og komme seg dit men vi hadde hørt såpass mye bra om stedet at vi tok sjansen.

For å komme ut dit må man først ta buss 5 timer fra hovedstaden etterfulgt av en overprisa 30 minutters tur med Jeep over en sandørken. Det første som møter deg er en eim av døde sjøløver. Cabo er en hippieby uten strøm, internett eller innalgt vann med ca 20 fastboende gjennom hele året. I sommersesongen bor det mange der og mange bruker stedet for å lære seg og surfe. Utestedene og butikkene blir belyst med lamper og pilsen holdes kald med strømaggregat. Byen er den komplette motsetningen til Buenos Aires da det faktisk finnes stillhet og mørke. Så vi kjøpte med oss en flaske billig whiskey, et brød og en pakke kjeks og satt av gårde. Da vi kom fram fant vi ut at det ikke fantes hostell til en pris man kunne leve med så vi sov to dager ute. Det var veldig behagelig og trygt da kriminelle ikke har råd til å ta seg ut til stedet, så vi fant fort ut at vi ikke var de eneste med den ideen. Så det var tre dager med bål, randoms, lokale band, sterk sol, avslapping og et relativt billig opphold.