Da var langhelgen over, og som vi har kost oss! Det var så deilig å endelig være tilbake i storbyen, og da mener jeg ikke storby type Asiatisk Ho Chi Minh, Hanoi eller Pnom Penh – nei dette var Asia light. Du får den herlige maten, den grusomme musikken, og det stekende, klamme været, men slipper alle mopedene, all spyttingen og alt søppelet. Akkurat det som trengtes etter 3 mnd i støvete, forholdsvis ekte Asia. (nå skal det presiseres at Hoi An også er litt Asia light, men Singapore er hakket mer vestlig)

Så vi kom oss egentlig litt overraskende greit ned, (super billige billetter, mellomlanding, og med forskjellige flyselskaper, så var vel egentlig forberedt på at noe skulle gå galt) og det var herlig. Vi hoppet i en taxi fra flyplassen – og det var KØ. KØ for å få en taxi. Når du leser dette så tenker du kanskje, kjipt å måtte stå i kø etter å ha sittet mange timer på fly, men der tar du feil. Det var så deilig. Du skjønner, når det er kø på steder betyr det som regel at det er et system. Noe det ikke er så mye av i Vietnam. Og hvis det er kø, betyr det ikke at om du står først er du først. Vi var for eksempel på shopping i Danang litt nord for Hoi An, og etter å ha lidd oss gjennom slutten av kinoen med full blære løp vi inn på do og stilte oss i kø. Bare for å bli forbigått av den ene vietnameseren etter den andre. Da vi stod i kø og skulle betale for matshopping kom det en dame med en kjempe handlekurv og snek seg foran meg. Så pirket hun damen ved siden av seg på skulderen, og de fniste og lo og pekte på meg. Charming. Men det stoppet ikke der. Jaggu skulle mannen hennes også ha en full handlevogn, og da måtte jo han også foran må du skjønne. Til slutt stod de og skrattet, og nærmest slo seg på knærne, sannsynligvis over det indignerte uttrykket mitt. (for all del, en asiater ville aldri gjort dette, men tillat forfatteren litt kreativ frihet her!) Det var en skikkelig digresjon, men i hvert fall, vi var overlykkelige over å endelig stå i kø, en kø som fungerte som den skal.

Dag nummer en brukte vi på å bli kjent med byen. Og for en by! På en måte kan den kritiseres litt, fordi den er så utrolig steril. Det er litt som om man kan være hvor som helst i verden. (for noen er ikke det en negativ effekt!) Du har de store merkene alle har hørt om, de små rare du aldri har hørt om, og sevfølgelig Starbucks, McDonalds osv. Alt en by krever! Men når man ser litt etter er det så mye mer enn dette ved Singapore, og det var de små tingene som gjorde at jeg falt for byen. De har så mange små bydeler, som er herlig. Vi bodde i Little India, som virkelig var et lite India. Den ene dagen vi var der feiret de en festival i India, og den ble selvfølgelig også feiret i Singapore’s Little India. Alle mennene var ute på gaten, ute og spiste, og parken var full av menn som hadde piknikk. Hvor de hadde gjort av alle damene sine er en helt annen sak. På dagen spilte de bangla bangla musikk, og gatene var fylt med sari kledte damer. Ikke verst!

Første dagen var vi på utforskning, og gikk en tur til Arab Quarter, der det var moskeer, turbaner, og masse teppebutikker. Og midt opp i dette fant vi en liten kafe som het Fika! Siden Anna er svensk var det ingen tvil, vi måtte inn. Her var menyen på svensk, de hadde havregrøt og ‘ordentlig kaffe’ i følge ekspertene. (jeg har forresten begynt på ‘like kaffe kur’ – i følge Anna er inngangen i kaffeverden 5 moccha på en helg. Følte jeg ikke hadde så mye valg, her i Vietnam finnes det nemlig ikke så mange andre energidrikker enn en ekkel red bull type. Så nå går i det minste en Moccha ned uten så alt for mye grimaser.) Så da var det coffee break eller ‘fika’, før vi tuslet videre til T-banen (de har T-bane, hvor urbant er ikke det?!) og tok den til China Town. Snakk om å få en smak av hver verdensdel!

Arab Quarter

China Town

Etter å ha tatt del to i ‘like-kaffekurset’ dro vi på litt mer sightseeing! Det er virkelig ikke tull, Singapore ser ut som en by arkitekter har lekt seg med å lage. Fantastiske bygninger, og så innmari mange færre mennesker enn Vietnam. (Singapore: 3 mill, Vietnam: 85 mill.) Så da så vi litt arkitektur, en fotball bane på elven, et kunstmuseum formet som en blomst, og tre skyskrapere med et basseng på tvers av alle sammen i typ 70. Etasje. Herlig!

Singapore er en av to byer i verden der de har regnskog i bykjernen – en syk kontrast med skyskrapere på alle kanter…Da vi var i storby igjen kunne vi selvfølgelig ikke la være å teste utelivet! Så vi prøvde oss litt frem, hadde fått en del gode tips, og tenkte som så at var vi i riktig området burde det gå greit, da kunne vi vel bare bli kjent med noen og tag along. Kvelden ble egentlig og gå å se på folk, var et kjempestort utendørs område med masse utesteder på, der de hadde alt. Fancy steder, brune barer, kun Singaporeanere steder, til og med et sted som het ‘clinic’ der stolene var rullestoler, og drinkene kom i drypp. You name it, Singapore has it. Vi endte i hvert fall opp på en bar med god utsikt over folk, før vi bestemte oss for å tusle videre og se litt mer. På neste utested ble vi kjent med en gjeng selvopptatte modeller, men de var VIP’s så da kan man vel ikke klage. Gratis drikke og slippe kø på neste utested, og inngang på noen av VIP områdene ihvertfall. Not bad! Der klarte jeg å fornærme dem skikkelig, ved å spørre om de var russiske ‘Nooo, of courrrrse nooot, I’m frrrom Serrrbia!’, medfølgende et drepende blikk.

Resten av helgen gikk ut på mer shopping og mer dra ut. (var på skybar, fantastisk utsikt! Fikk også en tur på et mer lokalt utested da vi traff en av jentene fra studiet og kjæresten hennes som bor i Singapore. Veldig moro, masse asiatere, litt dansing, heftig lys og røykshow på dansegulvet, litt utenom det vanlige.) Ble masse spising på food courts, (digg mat, og affordable for stakkarslige studenter med et veldig, veldig trangt budsjett!) var en tur på Sentosa, som virker som en konstruert øy for gøy. De har underwater world, med vanntunell, de har Universal Studios, de har resorts og kunstig lagede strender med importert hvit sand. Vi kjørte skiheis over alt sammen for å se på utsikten, det var en syk, syk følelse – henge i en skiheis i 30grader pluss (minus er mer vanlig) som stopper og man blir redd for heteslag, ikke frostskader. Stekende sol, ingen skygge, og ekstremt høy luftfuktighet, ikke akkurat en drømmesituasjon – men man kunne i ikke klage på utsikten eller selskapet!
På tur med skiheisen
Underwater world

Vi fikk også med oss åpneingen av et nytt meksikans sted: gratis mat og testing av mange retter – perfekt for backpackere som er halvveis blakke selv før avreise!

Men Singapore skal ikke bare skrytes opp i skyene. Det er kanskje et velfungerende (etter vår standard i det minste) land, men mye har måttet ofres for at dette skal oppnås. Som de fleste sikkert har hørt er det flere syke historier om Singapores lover – tyggis er ulovlig, og spytting på gaten gir en bot på S$ 1000, dvs ca 5 000 NOK. Vi fikk høre flere skrekkhistorier da vi var der, og noen av de burde tas med en klype salt, men de er i hvert fall god underholdning!

En av de vi møtte hadde vært på byen, og en i gruppen hadde blitt veldig full. Den fulle hadde så snublet i sine egne ben, og dratt tak i en av servitørene for å holde seg oppreist, men kompisene hadde prøvd å unnskylde han etterpå. Dette hadde ikke gått så veldig godt hjem hos servitøren, som anmeldte den fulle for ‘sexual assult’. Straffen? Sitte med hendene bundet bak hodet på glatt celle i en dag.

Homofili er forbudt, og straffen er dødsstraff. (da jeg spurte hva slags metode de brukte for dødsstraff her fikk jeg noen syke blikk, og beskjed om at det var et veldig sært spørsmål, og beskjed om å Google det? jaja, om nysgjerrighet er sært så er jeg sannsynligvis et av de rareste menneskene på denne kloden)

Til tross for syke regler, syke mennsker og dødsvarmt/klamt vær var opplevelsen helt klart positiv, og akkurat det vi trengte. Litt byliv, litt nye impulser, og litt kulturelle opplevelser – en herlig dose med ‘normalitet’ i en ellers ganske hektisk og uvanelig hverdag!

Men, dette er jo tross alt bare det jeg har gjort i lang helgen! Vi var bare en liten gruppe som dro til Singapore, det var mange andre kule destinasjoner. De som var i Halong Bay sa jeg hadde vært alt for kritisk, og det tar jeg helt klart til meg! I følge de som faktisk hadde vært der hadde det vært ganske som det så ut på bildene, og de bodde i fine båter med ordentlige dyner. (og ingen druknet!) I tillegg var det en stor gjeng, og ut fra bildene jeg har sett hadde de både herlig vær og godt selskap, en fantastisk kombinasjon – hva blir vel bedre enn det?! Mange av dem avsluttet med en tur til Hanoi for helgen, noe man heller ikke kan klage på!

Det var også en gruppe som dro til Kambodsja, og en jentegjeng som dro til Phillippinene. Nok en ting som er så herlig med Vietnam, resten av Asia er ikke lenger enn en kort flytur bort, og folk er flinke til å benytte sjansen!
Klem fra Kathrine