Yo, Line, Katrine y Louisa fui a el parque de Arlen Sui hoy, para dar comida a los animales.

I dag var jeg Line, Katrine og Louise i Arlen Sui-parken for å gi mat til dyrene der. Arlen Sui-parken er helt fantastisk og helt grusom på samme tid. Parken ble åpnet på 80-tallet og er oppkalt etter Arlen Sui, en av de første martyrene av revolusjonen. Arlen Sui ble drept da hun var 20 år mens hun jobber for revolusjonen i Nicaragua, og er veldig kjent.

Men parken er ikke særlig kjent, vel folk her i León kjenner den, men drar ikke dit lengre. Da den ble åpnet (har jeg inntrykk av) at det var en populær og fint avslapningssted for familier (som ellers led under borgerkrigen). Parken har en lekeplass, og er stort fint område, og man kan se at stedet tidligere har vært et veldig fint sted å dra til. Nå er det ikke områdene som er grunnen til at vi dar dit, men dyrene i burene.

Dyrene som bor i Arlen Sui-parken har det nemlig ikke så bra. Jeg har hørt at da parken åpnet hadde den kanskje 50 dyr, og nå er det ikke så mange igjen.

De dyrene jeg veit mest om er apene. Apene er av rasen spidermonkey, en rase som vanligvis ikke går på bakken, men bare slenger seg i trærne og koser seg. Apene som lever i burene i Arlen Sui har tidligere ikke hatt noe å slenge seg i, og de har hvertfall ikke noen trær. Derfor går disse apene fort ned på bakken.

TIdligere i år har noen frivillige ordnet slik at apene nå har tau, hengekøyer og flere ting til å leke og henge seg i enn tidligere. Det er fint å se at de har det bedre. Grunnen til at vi norske studentene har begynt å engasjere oss der er Marthe, som jobber for kulturstudier. Du kan lese mer om parken på hennes blogg.

Selv om burene til apene har blitt bedre, så har de fortsatt veldig lite mat, akkurat som de andre dyrene i parken. Derfor tar vi med oss mat dit, forskjellig frukt og grønnsaker og besøker dyrene. I tillegg til apene er det vaskebjørner i parken, det er en blind krokodille som lever i et lite basseng med 4 skilpadder, det er noen svin, kaniner, fugler, det er sauer og det er noen hjorter inne i et alt for lite bur.

Jeg må innrømme at jeg aldri har vært sånn sykt interessert i dyr. De er fine liksom, men har ikke vært noe jeg har engasjert meg for. Dyrene i Arlen Sui-parken er jeg bare helt  forelsket i. Jeg ble nesten på gråten av hvor grusomme liv de lever, samtidig som det jo er fint å ha hjulpet til, liksom o.0

Line og gutt mens de mater apene.

Aper liker gulrot 🙂

Jeg har nå blitt sjekker etter lus av profesjonelle.

Louise får kos 🙂

Stakkars krokodille, og stakkars skilpadder.

Line snakker litt med sauene.

Marte