Det er med en varm følelse at jeg sitter her og mimrer tilbake på våre 10 uker i Costa Rica og Quepos. Å bo så tett med våre medstudenter og lærere gjorde oss til mer enn bare klassekamerater – det gjorde oss til en liten familie. Og det er nettopp denne følelsen av fellesskap som gjør Kulturstudier så unikt og herlig.

Psykologien bak det å studere i utlandet er ganske interessant, og det virket som mange følte på det samme. De første ukene føltes som en forlenget bryllupsreise, en tid fylt med spenning og utforskning. Alt virket så nytt og spennende, og vi levde litt som om vi var på en forlenget ferie. Hver dag brakte med seg nye eventyr og opplevelser, og det føltes som om vi svevet på en sky av lykke.

Men etter hvert som ukene gikk, begynte virkeligheten å sige inn. Den trygge boblen av feriefølelse ble gradvis erstattet av en følelse av å være fremmed. Det var som om vi våknet opp fra en drøm og innså at vi faktisk levde her, i et land fjernt fra hjemmet vårt. Rutinene snek seg inn, og hverdagen begynte å føles mer vanlig. Men selv om vi gjorde våre daglige gjøremål, kunne vi ikke ignorere det faktum at alt rundt oss var annerledes. Språket, maten, skikkene – alt bar preg av en kultur vi fortsatt forsøkte å forstå.

Gjennom Kulturstudiers opplegg ble vi ikke bare introdusert for landets språk, historie og kultur, men vi ble også dypt forankret i det lokale samfunnet. Fra dag én følte vi oss inkludert og velkommen, takket være den dedikerte støtten fra våre lærere og medstudenter. Det var gjennom deres veiledning og oppmuntring at vi virkelig kunne fordype oss i den costaricanske livsstilen og lære å sette pris på dens unike skjønnhet.

Jeg husker da vi satt på vår siste kveld sammen, omringet av latter og minner, hvordan vi følte på en dyp takknemlighet overfor Kulturstudier. Det var deres nøye planlagte opplegg som ledet oss til skjulte perler. For eksempel Cinca de Flor, en gård og et sjarmerende hostel. Det var her, blant de frodige åsene og den varme costaricanske gjestfriheten, at Mauricio og Alan – to av våre lærere – møtte konene sine en gang i tiden, og det var her vi alle fant et stykke paradis.

Våre beste minner fra denne tiden er mangfoldige og rike. Fra utforsking av de mystiske regnskogene til å nyte den rike smaken av fersk frukt på lokale markeder, har vi opplevd ting som vil vare livet ut. Og for dette skylder vi en stor takk til Kulturstudier, som gjorde det mulig for oss å oppleve Costa Rica på en måte vi aldri kunne ha gjort på egen hånd.

Så i det vi tok farvel med dette fantastiske landet, tok vi med oss ikke bare minnene, men også den uvurderlige kunnskapen og vennskapene vi har skapt underveis. Costa Rica, og takk for alt!

 

Pura Vida,

– Axel Mortensen