Category: Nicaragua

Skinnsetet klistrer seg til lårene mine og jeg tenker på hvor mange som kan ha sittet her og svettet før meg. Setet tipper forover ved hver hump, og baken min løftes i alle fall femti centimeter opp i luften idet vi passerer bakketopper. Bussjåføren kjører fortere enn noen gang før – det har vel gått

Et pust i bakken, en skål Cornflakes, et sukk. Fy søren, dette er tyngre enn jeg trodde. I disse tider nyter jeg godt av et friår mellom videregående og universitetet. Den eneste streken i regningen er at jeg allerede har begynt å studere… Jeg har hele tiden proklamert at jeg trengte å holde meg aktiv,

Regnet drypper utenfor og himmel blinker av lyn. Jeg visste at det kom til å bli sånn – september har tross alt gjennomsnittlig 20 dager med regn i løpet av en måned. Da jeg kom til Nicaragua ble jeg også fortalt dette; «det kommer til å regne hele dagen, hver dag frem til november».Ulykkelig har

Fortsettelsen følger; Tiden flyr og humøret stiger. Søndag fikk vi en guidet tur rundt i León, og vi dro blant annet opp på en gammel festning. Fra festningen kunne vi se det gigantiske havet, de spisse vulkanene og den fine byen vår. León er så godt som omringet av vulkaner og allerede på søndag tar

Hvor i all verden skal jeg starte? Jeg har gått fra å ha all mulig tid til å skrive blogginnlegg, til å ikke finne et ledig sekund til å sette meg ned og skrive en setning eller to. Jeg kaller dette for fremgang. Jeg føler alt at jeg har vært i Nicaragua i lang tid.

Semesteret i Nicaragua er over, og det med ei fyrsteklasses avslutning. God mat og drykk, reggaekonsert og timesvis med dansing sette ein solid prikk over dei tre innhaldsrike månadane i León. For ikkje å snakke om at Engasjement Nicaragua har fått inn over vanvittige 60 000 NOK. På mange måtar er det godt å vere ferdig med

Tjohei, som det går. Eksamen nærma seg med stormskritt, og difor so gidd eg ikkje skrive noko meir om den. Som alltid er det kjekkare å reise på eventyr og nyte livet i vakre Sentralamerika enn å pugge verb, så då gjer eg det! Eit av våre nylege eventyr gjekk til Matagalpa, ein by i

Gjennom oppveksten lærte eg kva som er rett og gale, kva som er sant og usant, og kven eg kan stole på og ikkje. Det eg ikkje lærte var at dette gjeld fyrst og fremst for vår måte å leve på – det norske, og kanskje til og med vestlandske, verdsbilete. Og så reiser eg