Ferie. For en nydelig greie. Torsdag etter skolen dro jeg, Pauline, Helene og Erlend til Granada for en langhelg. Ikke vet jeg hvordan den kollektive transporten fungerer i Nicaragua, men jeg er vanligvis vant med at bussene kommer og går når de vil, og at satte tidstabeller ikke fungerer i praksis. Derimot gikk bussreisen vår
Elven vi flyter på ligger stille og lar himmelen speile seg feilfritt i overflaten. Solen som er på vei ned lager et fargespill på horisonten av gult, oransje, lilla og blått, og synet har fanget oss alle sammen. Imens jeg sitter foran i båten og lar vinden ruske meg i håret, kjenner jeg på denne
Forestill deg å være herre over din egen fremtid. Du trenger aldri si hverken ja eller nei til noe som helst, du trenger bare å svare kanskje. Et kanskje som er så velkjent og så bredt akseptert at du aldri vil få problemer ved ditt diffuse svar. Det finnes noe som gir deg denne makten,
Når jeg er langt hjemmefra er det noen ting jeg er ekstra redd for at skal skje meg. Jeg er for eksempel redd for at jeg skal gå tom for penger, eller bli frastjålet noe. Jeg er redd for å ikke klare å komme i kontakt med de der hjemme dersom det skulle skje meg
Timene flyr, dagene går, ukene passerer. Vi er straks ferdig med vår fjerde skoleuke av totalt ti skoleuker, og vi er flere som allerede har begynt å tenke på eksamen. Det virker som om de fleste har funnet rytmen sin nå og man klarer å balansere studier med fritidsaktiviteter. Selv har jeg akkurat begynt å
Skinnsetet klistrer seg til lårene mine og jeg tenker på hvor mange som kan ha sittet her og svettet før meg. Setet tipper forover ved hver hump, og baken min løftes i alle fall femti centimeter opp i luften idet vi passerer bakketopper. Bussjåføren kjører fortere enn noen gang før – det har vel gått
Et pust i bakken, en skål Cornflakes, et sukk. Fy søren, dette er tyngre enn jeg trodde. I disse tider nyter jeg godt av et friår mellom videregående og universitetet. Den eneste streken i regningen er at jeg allerede har begynt å studere… Jeg har hele tiden proklamert at jeg trengte å holde meg aktiv,
Regnet drypper utenfor og himmel blinker av lyn. Jeg visste at det kom til å bli sånn – september har tross alt gjennomsnittlig 20 dager med regn i løpet av en måned. Da jeg kom til Nicaragua ble jeg også fortalt dette; «det kommer til å regne hele dagen, hver dag frem til november».Ulykkelig har
Fortsettelsen følger; Tiden flyr og humøret stiger. Søndag fikk vi en guidet tur rundt i León, og vi dro blant annet opp på en gammel festning. Fra festningen kunne vi se det gigantiske havet, de spisse vulkanene og den fine byen vår. León er så godt som omringet av vulkaner og allerede på søndag tar
Hvor i all verden skal jeg starte? Jeg har gått fra å ha all mulig tid til å skrive blogginnlegg, til å ikke finne et ledig sekund til å sette meg ned og skrive en setning eller to. Jeg kaller dette for fremgang. Jeg føler alt at jeg har vært i Nicaragua i lang tid.
