Hei igjen! I denne posten tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om hvordan det er å bo i vertsfamilie. Som dere kanskje vet, så er det nylig inkludert et 5 ukers langt vertsfamilie-opphold i løpet av semesteret. (Kulturstudier er likevel fleksible, slik at dersom man absolutt ikke ønsker å bo i vertsfamilie, blir man ikke tvunget til det). På den andre siden, er det også mulig å bo i vertsfamilie hele oppholdet (16 uker), dersom man er raskt ute (siden det er litt begrensede plasser). Siden jeg kunne en del spansk fra før av, og ville utfordre meg enda mer, var det nettopp dette siste alternativet jeg valgte!
Vertsfamilieordningen for de som skal være i 5 uker, fungerer slik at man rullerer på å bo i familie og å bo i studenthusene. Noen starter semesteret i vertsfamilie, noen har vertsfamilie midt i semesteret, og andre avslutter i vertsfamilie. Man bor da sammen med én eller to medstudenter, noe som føles som en ekstra trygghet. Å bo i vertsfamilie er en unik mulighet til å bli bedre kjent med de lokale, og å praktisere spansk. Siden man ellers bor med skandinavere (ute på bygda), og de lokale studentene ikke er på universitetet samtidig som oss, snakker man ikke så mye spansk som man kanskje skulle trodd. Det går mye i norsk.
Videre får man et helt annet innblikk i kulturen og dagliglivet til «ticos» (costa-ricanerne) ved å faktisk bo midt oppi det. Dersom man kommer godt overens med vertsfamilien sin, vil jeg derfor anbefale å bruke en del tid med dem. Siden det ofte blir mye helgereising, går vertsfamilieoppholdet fort!
Det er også veldig hyggelig å være med vertsfamilien i helgene, da de også har fri. Det kommer litt an på vertsfamilien, men jeg var iallefall så heldig å få en vertsfamilie som drar en del på turer i helgene, som jeg da også får bli med på. En lørdag kjørte vi sørover i landet og besøkte et vennepar som bodde på en gård ute på landet. Det var utrolig vakkert der, og vi spiste god mat, fikk se alle dyrene, og lærte om ananas-produksjon. En annen gang tok de meg med på seteren deres, og jeg fikk ri på hest, se ildfluer og nyte de stille omgivelsene. Vi overnattet på seteren, og dro hjem dagen etter. Dette var veldig fine opplevelser som ikke hadde vært mulig uten vertsfamilien.
Som nevnt, valgte jeg å bo i vertsfamilie hele semesteret. Vi er vel sånn 4 av 80 personer som gjør dette, så det er ikke normalen. Men jeg angrer ikke! Selv om det virket litt mer «skummelt» å bo for seg selv hele oppholdet, så jeg også de mange fordelene dette medfører. Du får virkelig praktisert spansken på den aller beste måten. Vertsfamilien lager også mat til deg, vasker klærne dine, og kan hjelpe til med praktiske ting, som for eksempel å forstå seg på den svært forvirrende lokalbussen, haha. Du får også muligheten til å bli kjent med familien mer i dybden. I tillegg får du privatrom. Vær oppmerksom på at å bo i vertsfamilie hele oppholdet koster mer.
Sosialt sett, synes jeg det har gått fint å bo adskilt fra de andre studentene. Vi møtes jo på skolen og på helgereiser hver uke, så jeg ser ikke på det som noe problem. Man kan også besøke studenthusene der de andre bor, og det er jo alltid koselig. Jeg må likevel innrømme at det føltes litt kjipt å skulle bo for meg selv, de første dagene – og kanskje vil det føles litt utfordrende den første tiden – men prøv å bare gi det litt tid. Det går seg som regel til etterhvert. Det har det iallefall gjort i mitt tilfelle. Jeg trives veldig godt i vertsfamilien min, og snakker spansk hver dag. Det er en opplevelse jeg ikke ville vært foruten.
– Sara