Ghana
Ghana: Vest Afrikas gullkyst
”Obrouni!” – Som europeer i Ghana vil dette ordet dukke opp til stadighet. Små barn, taxisjåføren eller gateselgeren bruker ordet for å skape kontakt. Obrouni betyr ”hvite mann” eller ”mann fra horisonten” og det er nettopp det europeere er i Ghana, ekstremt hvite menn og kvinner fra horisonten.
Allerede fra 1481 var Ghana gjenstand for europeisk innflytelse. Portugisiske, britiske og skandinaviske fort ble etablert langs kysten, for å handle med slaver, gull og tømmer. På tross at Ghana var britisk koloni fra 1874 til 1957, er det slavetiden som i dag setter det sterkeste arkitektoniske preget på landet. De mest iøynefallende landemerkene er gamle slavefort som ligger på rekke og rad langs den ghanesiske kysten.
Som det første landet i Afrika sør for Sahara, kunne Ghana feire seg selv som en selvstendig nasjon i 1957. Ghana ble et symbol på det selvstendige og frie Afrika og spilte en avgjørende rolle for å frigjøre andre europeiske kolonier. Dette har satt dype spor i den ghanesiske selvforståelsen og i stor grad formet deres stolthet og bevissthet. Mye av denne æren kan tilegnes landets første president, Kwame Nkrumah. Nkrumah var en av de store, internasjonale foregangsmennene i kampen mot koloniveldet og undertrykkelse, og hans ideer om et panafrikansk fellesskap ble lest over hele verden og var med på å legge grunnlaget for dagens Afrikanske Union.
Overgangen fra britisk koloni til selvstendig stat var krevende for det nye landet, og Ghana har hatt en rekke ulike regjeringer i årenes løp. Likevel har Ghana, i forhold til Vest-Afrika forøvrig, unngått store interne konflikter og er i dag en av de mest stabile statene i regionen. Dette gjenspeiles i hovedstaden Accra, som etter sigende er den hovedstanden i Afrika med minst kriminalitet. Ghanesernes tro på ærlighet og en sterkt forankret sosial justis er muligens årsaken. Personer som blir tatt for å stjele kan vente seg resolutt gatejustis. Som de fleste afrikanske land er også Ghana sammensatt av en rekke etniske grupper. Det store flertallet er Akan-talende, med det gullrike Ashantiriket som den historisk mest prominente gruppen. Britenes indirekte kolonistyre bevarte en avgrenset politisk autoritet for de tradisjonelle høvdingesetene, og selv om Ghana i dag er en demokratisk republikk har høvdingeinstitusjonene fortsatt innflytelse på det politiske området.
På tross av at engelsk er det offisielle språket, preges dagligtalen av lokale språk. Med en rekke lingvistiske og etniske grupper byr Ghana på et mangfold av tradisjoner, skikker og kulturer. De tradisjonsrike Kente-antrekkene brukes flittig på helligdager, og med sine sterke farger og innvevde gulltråder skaper de et fargerikt bybilde.
Å reise i Ghana er en eksotisk opplevelse for en nord-europeer. Landskapet byr på stor variasjon, fra nydelige strender, via regnskog og slake åser til det tørrere ørkenlandskapet i Saharas randsoner i nord. Menneskene som har bosatt seg i området har altså måttet tilpasse seg ulike økologiske forhold, som har preget deres relasjoner og bosetningsmønstre. Disse forholdene medfører store utfordringer for landet, da ørkenspredning, klimaendringer og vannmangel setter Afrika og Ghana på prøve. Ghana er et komplekst og sammensatt land. Som en ung nasjon, med store nasjonale utfordringer har landet en rekke tilbud og er en interessant åpningsport for de som vil lære mer om Afrika. Ghaneserne poengterer ofte at ”tiden går ikke, den kommer” og med dette friskt i minnet ønsker ghaneserne gjester ”Akwaaba” (velkommen).