India

Hvordan tenker en inder

Finnes det en egen indisk måte å tenke på? Ja, mener den indiske forfatteren og forskeren A. K. Ramanujan. I årevis hadde han undret seg over sin egen fars hyppige veksling mellom ulike tenkemåter. Faren hans sverget nemlig til en streng, naturvitenskapelig logikk i sitt arbeid som ingeniør, men brøt fullstendig med denne logikken i sin fritidssyssel som hobbyastrolog. Også andre som har forsket på indisk kultur fremhever veksling mellom svært ulike tenkemåter. Forkjempere for et mer hindu-dominert India kan gjerne ønske landets muslimske minoritet dit pepper’n gror, men unnslår seg ikke for å søke religiøse tjenester hos forstandere for muslimske menigheter. På samme måte kan marxistiske politikere i India utmerket vel kjempe for en samfunnsstruktur basert på likeverd, samtidig som de nyter godt av underbetalte tjenere og unngår fysisk kontakt med de uberørbare. Ifølge Ramanujan opererer indere med så vanntette skott mellom sine aktiviteter at de uten å blunke kan veksle mellom vidt forskjellige, og ofte motstridende måter å forstå verden på. Indisk tenkning er derfor avhengig av hvilken sammenheng den inngår i, i kontrast til den kontekst-uavhengige tenkningen vi kjenner fra Europa og USA. Men er vår egen tenkning virkelig så kontekstfri og blottet for selvmotsigelser som Ramanujan vil ha det til? Ofte kan slike forskjeller bare beskrives som grads-forskjeller.

                                                                                                                                               


Et annet trekk som er blitt framhevet som typisk for indisk tenkning, er vektleggingen av forskjell framfor likeverd. Mens likeverd er en grunnleggende verdi i Vesten (og særlig i Norden), dominerer hierarki og forskjeller mellom mennesker indisk tenkning. Ifølge den franske antropologen Louis Dumont kunne kastevesenet neppe ha vedvart med mindre de som befant seg lavest på rangstigen sluttet seg til den religiøse ideologien som rettferdiggjør kastevesenet. Tull og tøys, sier hans kritikere, som hevder at kastevesenet kort og godt handler om makt og undertrykkelse. Atter andre legger til at kastevesenet ikke engang er så indisk som mange vil ha det til. Mye tyder nemlig på at det var langt mindre rigid før India ble kolonisert av britene.

Enten vi forsøker å forstå indisk tenkning gjennom forhold som hierarki eller kontekst-avhengighet, må vi behandle spørsmålet om en særegen indisk tenkning med den ytterste forsiktighet. Ikke bare er Indias befolkning så tallrik og mangfoldig at vi neppe kan hevde at alle indere tenker på samme måte. Vi kan dessuten lett komme i skade for å overdrive de trekkene ved India som er mest forskjellige fra dem vi verdsetter hos oss selv. India fortjener bedre enn å bli framstilt som et vrengebilde av vårt eget samfunn.