Fra global miljøforvaltning til kommunal klimapolitikk

Marius Weschke tok semesteret med Global Miljøforvaltning etter en bachelor i sosialantropologi ved NTNU. Da han kom tilbake til Norge begynte jakten på en relevant arbeidspraksis. Støttet av en arbeidspraksisordning hos NAV ordnet han seg fulltids praktikantplass på Miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold.

Fylkesmannen i Vestfold er statens representant i fylket, og de som jobber der er et slags bindeledd mellom kommunen og staten. I Miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen har de et tett samarbeid med kommunene i Vestfold, og jobber aktivt med ulike kommunale og nasjonale planer, de fører tilsyn hos forurensende bedrifter, og veileder kommunene aktivt med klima- og miljøarbeid. For meg har arbeidsdagene i begynnelsen bestått av en god del research og lesing om ulik kommunal og statlig klimapolitikk; jeg har vært i møter; planlagt prosjekter og skrevet brev. Oppgavene går som regel ut på hvordan man best kan veilede kommunene, og sørge for at statens politikk blir gjennomført, forteller Marius.

Bakgrunn fra akademiske miljøstudier opplever han som vesentlig for en jobb i Miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen og erfaringene fra Ghana kommer godt med i arbeidshverdagen.

Både i den kommunale og i den nasjonale klimapolitikken snakkes det mye om blant annet bærekraftighet, noe vi diskuterte mye under semesteret i Ghana. Det er et helt sentralt mål at kommuner skal opptre og legge om til en mer bærekraftig profil, og kunnskap om nettopp bærekraftighet har jeg funnet veldig nyttig. I løpet av semesteret skaffet jeg meg også mer kunnskap om globale klimaproblemer og -årsaker. Det har gjort at jeg vet en del om bakgrunnen for politikken Norge fører, og som kommunene og Fylkesmannen også må forholde seg til. Fylkesmannen jobber også mye med naturforvaltning og har en sentral posisjon i blant annet arbeidet med nasjonalparker. Spørsmål, dilemmaer og problemstillinger knyttet til naturforvaltning snakket vi mye om i Ghana, og jeg er sikker på at mange av de samme problemstillingene er relevante også i Norge, sier Marius.

Den viktigste lærdommen fra semesteret mener han likevel var en skarpere sans for kritisk tenkning og et mer helhetlig perspektiv.
- Jeg opplevde at vi dykket dypt ned i de underliggende årsakene til mange av miljøproblemene, både lokalt og internasjonalt. Dette ga oss en forståelse for at det ofte er langt flere grunner til, og konsekvenser av et problem enn det man først tror. Når det gjelder miljøforvaltning er dette helt sentralt, ettersom man ved å forvalte et område, f.eks en nasjonalpark, kan påvirke en del andre forhold i nærheten. Dette så vi med egne øyne helt klare eksempler på da vi dro på ulike ekskursjoner i Ghana og pratet med folk, sier Marius.

Når han avslutter praksisen hos Fylkesmannen har han lyst til å fortsette med internasjonale miljøstudier. Bak seg har han en bachelor med en rekke utenlandsopphold, deriblant to semestre med Kulturstudier. Allerede i begynnelsen av bachelorgraden sin tok han et semester med Freds- og konfliktstudier i India.

Jeg tror den viktigste påvirkningen fra de to semestrene med Kulturstudier er den internasjonale erfaringen jeg har skaffet meg. Ved å studere og bo i to så forskjellige land, med to så forskjellige kulturer – og pensum – har jeg skaffet meg en fantastisk bredde på utdannelsen min. Ettersom jeg alltid har studert samfunnsfaglige fag er det sentralt at man skaffer seg en bredde, og får ulike perspektiv og inntrykk. Kontrastene mellom et semester i India og et Trondheim kan nesten ikke være større, og den erfaringen er det umulig å lese seg til – det må oppleves, avslutter han.