Tre uker på feltarbeid

Klassen vår ble delt inn i syv grupper som skulle til syv forskjellige landsbyer. Mange grupper ble plassert i landsbyer langs kysten, og noen av oss ble plassert i landsbyer lenger inne i landet.

Min gruppe på fire ble plassert i en liten landsby kalt Brofo, langt fra kysten. Landsbyen hadde et sted mellom 2000-5000 innbyggere, avhengig av hvem du spurte. Det føltes ikke som en landsby av denne størrelsen – den føltes ganske liten.

Vi ankom hotellet vårt, en femten minutters gange fra landsbyen, og pakket ut før vi møtte personalet. I løpet av den første helgen der, møtte vi oversetteren vår og eldste i samfunnet.

Siden landsbyhøvdingen var i utlandet, var det the elders som måtte gi oss tillatelse til å utføre feltforskning i landsbyen.

Vi gikk rundt med oversetteren vår og hotellsjefen, som raskt også ble vår guide og hjelper.

I begynnelsen av tiden vår der, prøvde vi fortsatt å finne ut hvilke underemner vi ønsket å forske på og hvordan vi ville gå frem med dette. Hovedtemaet vårt var fattigdom. Først ville vi se på vannmangel og tilgang til toaletter, siden vi hadde lest på nettet at dette var et problem der.

Men da vi ankom, oppdaget vi at det egentlig ikke var noen vannmangel, eller i det minste ikke et stort problem angående dette. Vi prøvde å undersøke toalettmangelen nærmere, men endte opp med å forske på utdanning og fattigdom.

Når det gjelder forskningsmetoder, intervjuet vi flere nøkkelinformanter, hadde mange semistrukturerte intervjuer, gjennomførte to fokusgrupper og utførte hundre spørreskjemaer. Vi pleide vanligvis å jobbe med research og datainnsamling fra sju til ti om morgenen, før det ble for varmt og før folk dro til gårdene sine.

Noen ganger dro vi også tilbake til landsbyen om ettermiddagen, men vi brukte også mye tid på å transkribere og bearbeide dataene vi samlet.

Vi fikk frokost og middag på hotellet. Lunsj måtte vi ordne selv. Jeg tok med pakker med nudler. Det eneste problemet med dette var at vi ofte hadde strømbrudd i løpet av dagen, når jeg ville koke vann, så det fungerte ikke alltid. De fleste ganger gikk det bra.

Noen av mine største innsikter fra tiden med feltforskning er hvor intrikat forbindelsen mellom fattigdom og utdanning er.

Det var så interessant å se nærmere på dette, og jeg skulle ønske vi hadde mer tid til å fordype oss, men jeg er samtidig veldig glad for at vi fikk muligheten til å bo i et landsbysamfunn i hele tre uker.

Etter en stund, kjente folk navnene våre og kom for å snakke med oss hver gang de så oss.

Vi kom til landsbyen omtrent samtidig hver morgen, så mye av vår morgenrutine ble å si hei til de samme menneskene langs ruten vår inn i landsbyen.

Jeg anbefaler definitivt dette kurset for å få erfaring innen dette feltet! Det er en så flott mulighet.