Øyeåpnende "Deep Time Walk" med filosofen Dr. Martin Lee Mueller

Hvordan kan vi sette de ubeskrivelige 4 600 000 000 årene med jordens historie i perspektiv? Alderen virker å være utenfor vår forståelse, så hvordan kan vi sette pris på den? Og hvorfor bør vi?

Nylig tok filosofilærer Dr. Martin Lee Mueller med seg filosofistudentene på en Deep Time Walk, en «reise» utviklet av økolog Dr. Stephan Harding ved Schumacher College i Storbritannia. Tanken er at når man går, tilsvarer hver meter ett million år. Ved å gå 4,6 kilometer, går deltakerne gjennom jordens 4 600 millioner år lange historie.

På denne måten er det lettere å knytte menneskelivets erfaring til geologisk tid, og forstå hvor kort vår menneskelige historie er, men likevel så ødeleggende.

Vitenskapsdirektøren ved Deep Time Walk, Dr. Stephan Harding, forklarer det slik: «Når vi går, innser vi i kroppene våre hvor gammel og fantastisk vår jord er (...) Når vi har den følsomheten, vil vi forhåpentligvis handle for å beskytte jorden. For å nære alt liv på denne planeten».

I Buenos Aires tok filosofilærer Mueller studentene med til det økologiske reservatet Costanera Sur. Tidlig i historien hørte vi om kjernefysiske ovner i stjerner som skaper elementer som karbon, nitrogen, oksygen og jern, alle uunnværlige for livets evolusjon slik vi kjenner det.

Vi hørte om stjernestøv som ble til jord, og om jordens kollisjon med en annen embryoplanet, som fødte vår måne. I begynnelsen kan månen ha sett ti ganger større ut på himmelen, siden den var så mye nærmere den unge jorden.

Mens han gikk, gjorde Mueller flere stopp for å forklare de viktige øyeblikkene i historien til planeten vår, dannelsen av havene og flere atmosfærer: måten månen stabiliserte jordens helning på, noe som gjorde det mulig å ha årstider; måten livet kanskje begynte i små, varme bobler ved siden av undersjøiske vulkanske skorsteiner; evolusjonen av de første cellene med kjerne, flercellede organismer, og til slutt, alle artene vi kjenner i dag.

Skjønnhetens evolusjon

Under turen kom vi over vidunderlige episoder. Som hendelsene som skjedde så sent i historien som 130 meter før nåtid. På det tidspunktet var vi bare en sving unna slutten på turen vår.

Føttene våre var slitne. Verdener hadde kollidert, Jorden hadde frosset til og tinte igjen, masseutryddelser hadde gjentatte ganger utradert flertallet av Jordens skapninger, og livet hadde spredt seg ut igjen i større mangfold etter hver store utryddelseshendelse.

Og her var vi, 130 millioner år fra nåtiden, med lilla blomster på hver side av stien. Det var passende: Dette var øyeblikket da blomsterplanter utviklet seg sammen med insekter. Vår guide Mueller spekulerte på om dette også kunne vært øyeblikket i historien da evnen til å sette pris på skjønnhet utviklet seg.

Tiden går og konkurransedyktige planter trives ved å tilby sukkerrik nektar som belønning til insektene. Til slutt ble biene de store mesterne i å samle pollen og nektar. De ble omtalt som «den viktigste globale pollinatoren for avlinger og ville planter», som det står skrevet i Nature. De er essensielle for bevaring av biologisk mangfold.

E. O. Wilson, ansett av noen som ‘sosiobiologiens far’, har en gang sagt: «Hvis hele menneskeheten skulle forsvinne, ville verden regenerere tilbake til den rike likevektstilstanden som eksisterte for ti tusen år siden. Hvis insektene skulle forsvinne, ville miljøet kollapse inn i kaos.»

Bare dager før utflukten hadde Mueller og studentene diskutert en nylig rapport fra Tyskland. Ifølge rapporten har tre fjerdedeler av alle insekter over hele Tyskland forsvunnet i løpet av de siste 25 årene.

– Nyheten om omfattende insektdød som skjer akkurat nå, tilfører en merkelig kald, merkelig skremmende tone til historien, sa Dr. Mueller.

Etternølere på vei til å bli en geologisk kraft

Akkurat da historien om Jordens evolusjon nesten var over, begynte Mueller en annen historie: vår. Homo sapiens, arten, dukket opp et sted rundt 30 centimeter fra dagens tid.

Amerika ser ut til å først ha blitt besøkt av mennesker etter at isbreene trakk seg tilbake mot nord igjen.

– Landbruksrevolusjonen, hele den skrevne historien, fremveksten av verdensreligionene vi kjenner i dag, ankomsten av mennesker til Nord- og Sør-Amerika: alt dette utspilte seg i de siste en-komma-tre centimeterne, forklarte Mueller.

Han zoomet gjennom nylig historie og sa til slutt: Den industrielle revolusjonen, som har endret vårt forhold til Jorden så fundamentalt, begynte omtrent tre millimeter før nåtiden. Til tross for kortvarigheten av vårt opphold på denne planeten, observerte han, helt nøkternt, at vår art nå ser ut til å ha blitt en geologisk kraft.

– Geologisk sett har mennesker nå blitt kraftigere enn vulkaner, foreslo han. Og faktisk: vår art har endret denne flere milliarder år gamle planeten så dyptgående og så uopprettelig at geologer nå snakker om en ny geologisk epoke: Nåtiden er begynnelsen på et nytt kapittel i den eldgamle historien. Den kalles av noen for Antropocen.

Menneskehetens epoke

Begrepet Antropocen ble popularisert på 2000-tallet av nobelprisvinnende biolog Eugene Stoermer og atmosfærisk kjemiker Paul Crutzen. På norsk betyr termen ganske enkelt ‘menneskehetens epoke’.

– Etter årevis med opphetet debatt, bestemte geologer seg for å formelt ratifisere begrepet så sent som i 2016, selv om det fortsatt ikke er noen enighet om når nøyaktig denne epoken ville ha begynt, forklarte Mueller.

Noen foreslår 1950-tallet som en sterk kandidat: tiåret da prøvesprengninger av termonukleære våpen skjøt fart over hele kloden, og materialer som plast, betong eller aluminium spredte seg med enestående hastighet. Dette kan ha vært det første tiåret som virkelig etterlot et varig merke i den geologiske historien. Siden den gang har vi alle lært melodien av rask ødeleggelse:

Akutte ressursmangler, ekstremvær, oversvømte byer, innsjøer som blir til ørkener, avskoging, atomnedfall, kollapsende fiskerier, eroderende jord. Listen over ting å sørge over er lang.

Og igjen, mens jeg grunner over alt dette, finner jeg dykket inn i dyp tid både opplysende og foruroligende. I løpet av de siste 500 meterne av utflukten, gikk vi forbi fem masseutryddelser. 252 meter unna nåtiden, kom vi over en spesielt destruktiv utryddelseshendelse kalt Den store døden, med 95 prosent av alt liv som gikk tapt i et geologisk øyeblikk.

Tilbake til nåtiden: Antropocen er godt på vei til å bli den sjette masseutryddelsen i den geologiske historien, og det er allerede den raskeste vi kjenner til. Den nåværende utryddelsesraten kan være mer enn 100 ganger høyere enn normalt. Innen midten av århundret kan halvparten av verdens arter være borte.

Søker nye historier for vårt forhold til Jorden

I sin bok Ecology Without Nature hevder filosofen Timothy Morton at vi må endre hele vårt konsept av natur med tanke på omfanget av endringene som nå skjer. Industriell kapitalisme, sier Morton, er en primitiv kunstig intelligens som nå holder vår fantasi fanget til langt mer inkluderende uttrykk for intelligens.

Inntil nå har noen av menneskehetens kjerneoverbevisninger vært, og er fortsatt, at mennesker er 'over' andre vesener og at mennesker på en eller annen måte kan kontrollere planeten. Denne menneskesentrerte verdensoppfatningen har ført oss til økologisk katastrofe og en uopprettelig global klimaendring. Kanskje kan Deep Time Walk få flere mennesker til å forstå at vi er en del av naturen.

Uansett hvor smertefullt det nåværende øyeblikk kan være, forblir dette øyeblikket en vugge av muligheter. Det er fullt mulig å skynde seg ut av fluktnarrativet og inn i det rikt teksturerte landskapet av geohistorie, selv mens monstre våkner.

Handlinger som bidrar til å gjenopprette landet, eller fellesskapstiltak som skaper muligheter for livet til å gjenoppstå, vil ikke bare helbrede landets økologi, de vil også gi større motstandsdyktighet og fleksibilitet til den kollektive menneskelige forestillingsevnen.

Tusen takk til Martin Lee Mueller for hjelpen, rettelsene og bidragene til denne teksten.

Denne teksten er en forkortet versjon av originalteksten på Engelsk. Teksten er skrevet av tidligere student Hilda.