Safe House-bygging i Pokhara

Et godt eksempel på dette var da vi alle dro for å bidra til byggingen av et trygt hus – Safe House – en liten time utenfor Lakeside Pokhara der vi bor og studerer.

Denne dagen skulle vi alle bidra til organisasjonen Chetana Women’s Skill Development Programme. Dette er en ideell organisasjon som engasjerer mange frivillige i Pokhara.

Chetana jobber med og for kvinner som befinner seg i utsatte posisjoner enten økonomisk eller sosialt. Herunder enker, funksjonshemmede kvinner, kvinner som har vært utsatt for mishandling, og kvinner som befinner seg i sårbare posisjoner på andre måter.

Som student i Pokhara hjelper Kulturstudier deg med å komme i kontakt med organisasjonen, slik at du også kan bidra eller få mer informasjon om deres arbeid og ikke minst lære om viktigheten av det de gjør. Det fine er at man kan bidra på mange måter og i hvilken grad man ønsker.

I løpet av dagen vår på Chetana sitt «safe house» er det ikke til å stikke under en stol at det ble en del fysisk arbeid. Vi bar ekstreme mengder stein denne dagen –og selv om dette kanskje ikke ser ut som det mest lukrative arbeidet, får man mye igjen for det.

Jeg kan trøste fremtidige studenter som velger å hjelpe til her med at vi nå er ferdige med å bære stein, så det slipper dere.

Det er likevel aldri å bare bære stein. Samtidig som vi flytter stein etter stein i en slags kjede fikk vi høre historier om lokalsamfunnet i Pokhara og behovet for dette huset.

Noen historier og noen kulturutvekslinger er mer lystbetonte. Det er en fin mulighet til å utveksle artige bemerkninger om forskjeller ved hverandres kulturer. Andre historier er mer dystre, og illustrerer et samfunn med ulike utfordringer.

Et samfunn som mottar bistand fra organisasjoner og andre bidragsytere, et samfunn som i likhet med de aller fleste samfunn sliter med grupper som faller utenfor.

Pabita, kvinnen som står bak Chetana, fortalte oss om flere kvinner som har fått muligheten til å lære seg ferdigheter, spesielt innenfor søm og annet håndarbeid, som igjen har gitt dem muligheten til å skape en inntekt for seg selv og dermed et levebrød for familien.

Videre fikk vi høre fine historier om hvordan Chetana jobber med barna på lokalskolene for å fremme mental helse hos den yngre generasjonen. De arbeider også forebyggende.

Mental helse er ikke et tema som får så mye oppmerksomhet i Nepal, spesielt blant de unge. Pabita, hennes team og noen studenter herfra dro blant annet for å observere og lære mer om skolen i Nepal og hvordan organisasjoner jobber med unge på skoler.

Tilbake til Safe House: dette er et hus som skal dekke et annet behov i samfunnet som ikke dekkes av andre tjenester. Safe House åpner snart, og skal være et trygt sted å komme for jenter som ikke kan bo hjemme hos familien sin eller er utrygge der.

Det skal være et sted som skaper trygghet. Huset er stort sett bygget på frivillighet og basert på frivillige donasjoner. Derfor var arbeidslysten til en stor gjeng med norske studenter til stor hjelp.

Dette er bare et eksempel på en måte man kan bidra til og lære mer om lokalsamfunnet.

Det finnes mange andre muligheter og det er veldig lett å bli kjent med lokalbefolkningen, som er superhyggelige, og vi opplevde at utbyttet var stort både for oss og organisasjonen vi jobbet for.

Moralen med denne historien er i hvert fall at lokalbefolkningen er veldig åpen og samarbeidsvillig – og at ved å studere freds- og konfliktstudier i Nepal er det mange muligheter for å lære, også utenfor klasserommet.