Ghana: i dybden

”Obrouni!”

Er du en hvit europeer i Ghana vil dette ordet dukke opp til stadighet. Små barn, taxisjåføren eller gateselgeren bruker ordet for å skape kontakt. Obrouni betyr ”hvite mann”, "ond mann" eller ”mann fra horisonten”, avhengig av hvem du spør. Hvis folk roper dette til deg, er det imidlertid nesten aldri ment som et skjellsord.

Det er snarere en humoristisk måte å oppnå kontakt med noen som skiller seg ut på. Det å bli pekt ut som annerledes, kan være en mulighet til å reflektere over og sette seg inn i landets historie.

Allerede fra 1481 var Ghana gjenstand for europeisk innflytelse. Portugisiske, britiske og skandinaviske fort ble etablert langs kysten, for å handle gull og tømmer, i tillegg til slavehandel.

På tross at Ghana var britisk koloni fra 1874 til 1957, er det slavetiden som i dag setter det sterkeste arkitektoniske preget på landet. De mest iøynefallende landemerkene er gamle slavefort som ligger på rekke og rad langs den ghanesiske kysten.

Som det første landet i Afrika sør for Sahara, kunne Ghana feire frigjøringen da de ble en selvstendig nasjon i 1957. Ghana ble selve symbolet på det selvstendige og frie Afrika, og spilte en avgjørende rolle for europeiske kolonier sin frigjøringskamp.

Dette har satt dype spor i den ghanesiske selvforståelsen og i stor grad formet deres stolthet og bevissthet. Mye av æren kan tilegnes landets første president, Kwame Nkrumah. Nkrumah var en av de store, internasjonale foregangsmennene i kampen mot koloniveldet og undertrykkelse.

Hans ideer om et panafrikansk fellesskap ble lest over hele verden og var med på å legge grunnlaget for dagens Afrikanske Union.

Overgangen fra britisk koloni til selvstendig stat var krevende for det nye landet. Likevel har Ghana, i forhold til Vest-Afrika forøvrig, unngått store interne konflikter og er i dag en av de mest stabile statene i regionen. Dette gjenspeiles i hovedstaden Accra, som etter sigende er den hovedstaden i Afrika med minst kriminalitet.

Som de fleste afrikanske land er også Ghana sammensatt av en rekke etniske grupper. Det store flertallet er Akan-talende, med Ashantiriket som den historisk mest prominente gruppen.

Britenes indirekte kolonistyre bevarte en avgrenset politisk autoritet for de tradisjonelle høvdingesetene, og selv om Ghana i dag er en demokratisk republikk har høvdingeinstitusjonene fortsatt politisk innflytelse.

På tross av at engelsk er det offisielle språket, preges dagligtalen av mange ulike lokale språk. Med en rekke lingvistiske og etniske grupper byr Ghana på et mangfold av tradisjoner, skikker og kulturer. De tradisjonsrike Kente-antrekkene brukes flittig på helligdager, og med sine sterke farger og innvevde gulltråder skaper de et fargerikt bybilde.

Å reise i Ghana er en eksotisk opplevelse for en nord-europeer. Landskapet byr på stor variasjon, fra nydelige strender, via regnskog og slake åser til det tørrere ørkenlandskapet i Saharas randsoner i nord.

Menneskene som har bosatt seg i området har altså måttet tilpasse seg ulike økologiske forhold, som har preget deres relasjoner og bosetningsmønstre. Disse forholdene medfører store utfordringer for landet, da ørkenspredning, klimaendringer og vannmangel setter Afrika og Ghana på prøve.

Ghana er et komplekst og sammensatt land. Som en ung nasjon med store utfordringer er landet en interessant åpningsport for de som vil lære mer om Afrika.

Ghaneserne poengterer ofte at ”tiden går ikke, den kommer”.

Med dette friskt i minnet ønsker ghaneserne gjester, også Obrounis, ”Akwaaba” – velkommen.